Her er Wium Lies drømmedag

IT-MINISTER FOR EN DAG: Teknofil og pirat Håkon Wium Lie vil, blant svært mye annet, utsette Datalagringsdirektivet.

Publisert Sist oppdatert

Hvordan skal Norge digitaliseres?

Det foregår en debatt om rollen til fornyingsdepartementet og it-statsråden. For mange ulike oppgaver, for lite makt og ressurser og for dårlig koordinering med andre departementer og etater er noen av problemstillingene som har kommet frem den siste tiden.

I forrige uke skrev Computerworld en artikkel om fremtiden til Fornyingsdepartementet etter valget i 2013.

I kjølvannet har Computerworld spurt en rekke personer med politisk it-innsikt om hvordan de mener Norge bør ta fatt i digitaliseringen av offentlig forvaltning.

Serien kalles «It-minister for én dag»

- Computerworld har utfordret meg til å beskrive hva jeg vil gjøre som IT-minister for en dag. Her er min plan, sier Håkon Wium Lie, som er teknologidirektør i Opera og initiativtager til Piratpartiet.

En dag som it-minister

Av Håkon Wium Lie

Siden jeg bare har en dag til rådighet vil jeg stille tidlig på jobb. (Dette strider mot min natur, men alt for fedrelandet.) Før de andre ministerne kommer på kontoret har jeg sperret brukerkontoene deres og gitt meg selv utvidede fullmakter og skrivetilgang hos Lovdata — IT er ikke interessant i seg selv og inngrep i andre departement blir nødvendig.

Jeg starter i Miljøverndepartement som håndterer Statens Kartverk. Før morgenkaffen drikkes vil Statkart få instruks om å fjerne brukerbegresninger for digitale kart. Rasjonering av egg forsvant i 1949, og biler ble frigitt i 1960. Men vi rasjonerer fortsatt digitale kart i Norge med en maksimumsgrense per bruker/døgn. Jeg ville også pålagt Statkart å innføre lisenser som gjør gjenbruk av digitale kart mulig. Da kan alle selv lage og publisere utskrivbare kart rundt hytta og slikt. Når alle kan distribuere norske kart trenger ikke Statkart lenger være så bekymret for at tjenerne deres skal gå varme. Dette er fildeling av beste slag.

Miljøverndepartementet håndterer også Plan- og bygningsloven. Den trenger et ørlite addendum om at byggesøknader fra arkitekter skal ha digitale 3D-modeller vedlagt. Da kan vi alle kunne se hvordan nye bygg tar seg ut i omgivelsene, f.eks. i Google Earth.

Så marsjerer jeg over til Forsvarsdepartementet. Der står nye F-35 jagerfly på innkjøpslisten, og hvert fly koster omkring en milliard kroner. Men får vi med kildekoden for den prisen? Eller muligheter for å sette inn egne digitale dingser, slik Israel får lov til? Jeg tror ikke det. Jeg ville insistert på full tilgang til kildekode og åpne grensesnitt. Før jeg går vil jeg kanskje bytte ut ett av jagerflyene med mikrofly. En kan få omtrent ti tusen mikrofly for prisen et F-35 koster. Det ville Russland og Putin hatt respekt for!

Morbid regelverk

Kulturdepartementet er neste på lista. Der viser jeg dem Fleksnes på Youtube. De blir sjokkert, for dette er ulovlig ifølge Åndsverksloven. Da opphavsrett først ble innført i lovs form i 1710 gjalt opphavsmannens enerett til kopiering i 14 år. Siden dengang har politikerne stadig blitt presset til å forlenge eneretten og den gjelder nå i 70 år — 70 år etter opphavsmannens død! Regelen er jo nærmest morbid og jeg vil umiddelbart gå tilbake til start: 14 års opphavsrett får holde! En embedsmann protesterer og hevder at dette strider mot en konvensjon Norge har signert. Ha! Hverken Bern, Schengen, Maastricht eller andre europeiske småsteder skal stoppe en norsk IT-minister for en dag!

Jeg blir i Kulturdepartementet til lunsj. Jeg tipper de har bedre mat der, og ikke minst interessante og kultiverte lunsjdiskusjoner. Jeg bidrar med å fortelle om det nye direktivet om opptak på konserter. I dag blir en ofte fortalt at opptak er strengt forbudt i konsertsalen. Men når lønna til musikerne generøst betales med skattepenger, er det noen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre opptak? Den eneste grunnen jeg kan se er at vi ikke ønsker at sidemannen skal fikle med mikrofoner og kabler under konserten. Det vil nok fungere bedre når operaen selv gjør opptak og legger ut på nett etter premierefesten. Da vil hele landet kunne ta del. Alle skal med.

Etter lunsj kjører jeg elbilen i kollektivfeltet til Samferdselsdepartementet. Bredbåndsnett er vår tids viktigste driver for vekst og velferd, men i mange områder har norske internettbrukere dyr og dårlig tilgang til nett på grunn av destruktiv offentlig regulering. Ofte er det krav om at kabler graves ned til frostfrie soner. Dit er det dyrt å grave. Men fiber fryser ikke og 30 centimeter holder. Jeg bruker nyord som «microtrenching» og et dekret blir raskt sendt ut.

Gir nødetatene smarte telefoner med SIM-kort

Post- og teletilsynet sorterer under Samferdselsdepartementet. De bor i Lillesand, og dagen min er ikke lang nok til reisen. Men vi har telefoner, og PT instrueres raskt til å innføre makspriser på mobiltelefoni, brukerdefinerte beløpssperrer, og totalforbud mot idiotiske SMS-abonnement av ymse slag. (Husk å få med dette i statsministerens nyttårstale.)

Jeg fortsetter den departementale ferden til Justis- og beredskapsdepartement. De har ansvar for nødnettet, et nytt nett forbeholdt nødetatene. Dette koster mye penger og naturressurser (spektrum). Alle ønsker best mulig kommunikasjon mellom nødetatene, men mange teknologer advarte mot satsningen. Standarden man valgte (Tetra/TEDS) er gammel og har minimal datakapasitet: 28,8 baud. («Baud», som rimer på «Maud», er et herlig ord som heldigvis ikke trengs lenger.) Overført til veinettet blir det omtrent som om man ville bygge motorveier hvor bare utrykningsbiler med tre hjul får kjøre. Et slikt veinett tar unødig mye ressurser og det er få utrykningsbiler med tre hjul. Som IT-minister velger jeg helst hyllevare og gir nødetatene smarte telefoner med SIM-kort som kan brukes i alle GSM-nettene i Norge. Dersom Telenor går ned er NetCom sannsynligvis oppe, og omvendt. Dersom begge går ned finner man forhåpentligvis et åpent trådløst hjemmenett i stedet.

For å få innblikk i politiets gjøremål kunne man tidligere gå til politiradio.net. Dette var samfunnsopplysning med en viss underholdningsverdi, og mange lyttere fikk bedre forståelse for politiets oppgaver. Ofte ble personnummer lest opp på politiradioen fordi politibilene ikke hadde dataterminal. Nå som jeg har gitt politibilene terminaler kan personnummer unngås og politiradioen kan åpnes igjen.

Kontorpakker

Det siste jeg gjør i dette departementet er å utsette Datalagringsdirektivet (DLD) på ubestemt tid. Dagens enkleste avgjørelse.

Kunnskapsdepartementet er neste stopp. Et minimumskrav for programvare som skal brukes i skolen bør være både bokmål og nynorsk språkdrakt. Enkelte operativsystem og kontorpakker oppfyller ikke dette enkle kravet. En ny forordning retter raskt opp i denne skjevheten.

Nærings- og handelsdepartementet slipper heller ikke unna. Der finner vi Patentstyret som «gjør ideer til verdier» ved å utstede patenter. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan patenteres. Likevel patenteres programvare rutinemessig. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i enkelte tilfelle stoppe dem helt. En regjeringserklæring gjør Norge umiddelbart til en programvarepatentfri sone. Patentstyret omgjøres til et rådgivingsorgan for norske bedrifter som angripes av utenlandske patent-troll.

Vi trenger et nytt parti?

Nå begynner jeg å blir litt sliten, så Helse- og omsorgsdepartementet virker forlokkende. Der åpner ny teknologi for å utforske de mest spennende dataene av dem alle: DNA. (DNA er Deoksyribonukleinsyre, ikke Det Norske Arbeiderpartiet.) En DNA-prøve er enkel å ta og analysen kan fortelle hvor vi kommer fra, og hvilke skavanker vi bærer på. Et nasjonalt DNA-register vil kunne oppklare mord og frifinne uskyldige. Ganske fantastisk og ufattelig. Dataene kan også, som alle data, misbrukes. Hvor mange mordere må fanges for å oppveie skepsisen mange av oss har mot å oppgi personlige data? Best å ikke regne for mye på det, men heller tilby innbyggerne en frivillig DNA-test. Litt som National Geographic har gjort.

Siste stopp er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement. Her føler jeg meg hjemme. Men likefullt må det ryddes. Direktoratet for forvaltning og IKT har nylig foreslått å tillate offentlige organ å sende OOXML-dokumenter til borgerne. I praksis betyr dette at innbyggerne vil måtte kjøpe Microsoft-programvare for å lese epost fra kommunen. Slik kan vi selvsagt ikke ha det, og forslaget trekkes raskt.

Ingen IT-minister fra et tradisjonelt parti ville overlevd dagen som beskrevet over. Kanskje vi trenger et nytt parti? Hjelp oss å registrere Piratpartiet i Norge.

Håkon Wium Lie