Høyre med flere krav til DLD-ja

Høyre med flere krav til DLD-ja

Krever seks måneders lagring, konsesjonsplikt og bedre kryptering.

I går kveld ble det klart at Høyre sier ja takk til datalagringsdirektivet. 19 av 30 personer i Høyres stortingsgruppe vender tommelen opp, ifølge VGs kilder.

Høyre har vært vippepartiet i saken, bortsett fra Arbeiderpartiet har alle andre partier vendt tommelen ned.

Høyre går ikke utelukkende med på forslaget fra Arbeiderpartiet som ligger på bordet. Partiet vil ifølge egne nettsider ha maks seks måneders lagring og bedre sikring av data via konsesjonsplikt og kryptering. De vil også ha vandelsattest og logging ved uthenting av data, samt at en spesialdomstol skal kontrollere dataene.

Høtyre vil også styrke Datatilsynets ressurser, og vil evaluere ordningen etter tre-fire år.

Villig til å forhandle

«Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling ti EUs mye omtalte datalagringsdirektiv,» skriver partiet på sine nettsider.

Partiet argumenterer med at dagens lovverk «ikke består Høyres personverntest», og vil bruke direktivet til å stramme inn på områder der de i dag mener det er hull samtidig som de «tilfredsstiller direktivets minimumskrav».

- Selv om dette er Høyres utgangspunkt kan det være at vi lander på noe som ikke ligger innenfor EUs direktiv, sier Erna Solberg ifølge VG.

Selv vil ikke Solberg si hva hun stemte.

Partiet sier seg villig til å forhandle «med alle» for å få til et kompromiss, men i realiteten tror flere det i all hovedsak blir forhandlinger med Arbeiderpartiet.

Kampen ikke helt over

Om direktivforslaget skal veltes, må minst ti Høyre-representanter stemme med opposisjonen i saken. Det betyr at hvis de elleve som angivelig er mot, bryter med partiets linje og følger sin egen overbevisning, er de mange nok til å stoppe innføringen. Frps Bård Hoksund sier til VG at han vet flere representanter i Høyre som er villige til å trosse partiet i saken.

En av Høyres store direktivmotstandere Nikolai Astrup har tidligere gitt uttrykk for at han ikke avviser å gå mot flertallet i partiet. Han sier han er skuffet over gårsdagens vedtak, men vil ikke overfor VG nå kommentere hvorvidt hans stemme vil forbli nei.

Mener Høyre svikter telekomnæringen

Ikt-Norge sier seg svært skuffet over Høyres avgjørelse.

- Næringspartiet Høyre har ikke tatt hensyn til noen av de innspillene de har fått fra en samlet telekomnæring i Norge, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt, i en pressemelding.

Han peker på at det viktigste kravet i høringen har vært å avvente til EU kommer på banen med sin egen evaluering av direktivet før implementeringen behandles i Stortinget. Frykten er at norske telekombedrifter blir påført unødvendige ekstrakostnader og ekstraarbeid – og at ekomtilbyderne må ta direktivregningen.

5. april

Planen er at Stortinget skal fatte vedtak i saken 5. april - EUs direktivevaluering skal legges frem rundt 12. april etter flere utsettelser.

Leder for motorganisasjonen StoppDLD, Anders Brenna, er iharnisk.

- 5. april skal overvåkningspartiene banke gjennom Datalagringsdirektivet. 12. april får vi EU-dokumentasjon på hvor meningsløst direktivet er, kvitrer han.

Organisasjonens medlemmer er ifølge Nationen villige til å ta kampen til rettssystemet.

- Taktikk er kunsten å vinne slaget. Strategi er kunsten å vinne krigen på tross av noen tapte slag underveis. Det blir ikke datalagringsdirektiv i Norge!