Hun skal overbevise folket

Hun skal overbevise folket

Visste du at Digipost og E-boks ikke er konkurrenter til Sikker Digital Post? Hvis ja, er du blant de få innvidde. Til høsten skal Difi sørge for at Norge skjønner forskjellen.

Tross frustrasjoner om både sikkerhet og leverandørvalg: Sikker Digital Post blir en realitet mot slutten av 2014 – og det etter Difis plan.

Leverandørkontrakter ble underskrevet i mars, e-forvaltningslov og forskrifter ble justert i februar, tillatelser og nødvendige kontaktlister for 3,4 millioner innbyggere hentes inn og bygges opp, reservasjonsmuligheter avklares – og alt med samme mål:

En fungerende tjeneste for offentlig digital post til innbyggerne "mot slutten av året", som fagdirektør og leder for Sikker Post-programmet i Difi, Birgitte Egset, uttrykker det.

- Den fremste oppgaven framover er å få fram at dette er frivillig, sikkert, enkelt og gratis. Samtidig hersker det nok en god del forvirring blant brukerne: Hva er sikker digital post, hva er Digipost, hva er E-boks – og hva er forskjellen? Vi vil bruke høsten til å informere aktivt om dette, sier Egset.

Bygger kontaktliste

Difi er nøye på å la prosessene gå i en bestemt rekkefølge, og ikke ta for lange skritt i slengen.

- Vi har erfart at det er viktig å formidle ett budskap om gangen, sier Egset.

I forbindelse med selvangivelsen – den tida på året hvor nordmenn er aller ivrigst på å logge seg inn på offentlige tjenester via ID-porten – benyttet Difi muligheten til samtidig å informere 2,6 millioner innbyggere om at deres e-postadresse og mobilnummer nå vil inngå i et felles kontaktregister for stat, kommune og fylkeskommune. Samtidig ble det gitt anvisning for hvordan man reserverer seg mot elektronisk post fra det offentlige.

Ytterligere 800.000 personer har nylig fått e-post eller SMS med lignende innhold.

Skritt for skritt

Selve valget av leverandør til elektroniske postkasse blir derimot ikke aktivt kommunisert fra Difi overfor brukerne gjennom arenaer som ID-porten før løsningen er helt klar.

Før brukerne aktivt har gjort sitt valg av elektronisk postkasse, kan heller ikke avsenderleddet ta i bruk løsningen opp mot den enkelte innbygger. Dermed informerer Difi foreløpig mest aktivt hvordan man kan melde seg av digital post, ikke på.

- Gikk man ikke glipp av en sjelden mulighet til å rekruttere digital post-brukere da man ikke ga nordmenn flest et leverandørvalg i forbindelse med selvangivelsen, dagen "hele Norge" er innom?

- Vi fikk innspill fra leverandørhold om at det burde være mulig for innbyggerne å foreta valget allerede nå, før løsningen er klar. Men vi forvalter løsningen, og må veie ulike hensyn opp mot hverandre. Vår vurdering er at det er klokt å begynne litt forsiktig, og arbeide mot en endret brukeradferd mer trinnvis. Igjen: Ett budskap om gangen, sier Egset.

Tungsolgt budskap

Erfaringer fra Danmark, hvor den ene av de "norske" leverandørene E-boks har monopol, tyder på at det ikke skapes noen massemigrasjon fra papirbasert til elektronisk post over natten. Spesielt har det vært tungt å mobilisere de yngste og de eldste, ifølge administrerende direktør Henrik Andersen i E-boks.

- Det vil kreves en god porsjon tålmodighet. Både det norske og danske folk er over flere hundre år blitt vant til at Posten er noe som kommer forbi hver dag. Å endre det krever tid og masse kommunkasjon. Men det tror jeg Difi legger opp til, sier Andersen.

Han framhever at det ikke nytter å lokke folk inn i en løsning uten å tilby merverdi.

- Det må fungere, og brukeren må oppleve at man får tilført verdi, gjennom eksempelvis brukergrensesnittet og en bedre oversikt. Det er også en avgjørende suksessfaktor at det offentlige selv ikke har berøringsangst, sier Andersen.

Også konkurrenten for postbokstjenesten i Norge, Digiboks, har fulgt med på utviklingen utenfor Norge.

- Vi har vært oppmerksomme på utviklingen i markedet, men har samtidig laget en løsning og prosess basert mest på erfaringene siden vår egen oppstart i 2011 og det vi har tro på, sier Digipost-direktør Thomas Mathisen, som presiserer at 350.000 personer allerede er brukere av tjenesten.

Spiser av kjernevirksomheten

Arbeidsfordelingen for det kommende informasjonsløftet synes klar: Leverandørene har ansvar for å markedsføre fordelene ved (sine egne) digital postkasser, mens Difi har ansvar for avsendersiden.

På seg selv kjenner man andre, og Posten deler skjebne med andre bransjer (kremt) hvor det foregår en til dels uoversiktlig produktovergang fra papirbaserte tjenester med tradisjonelt høy inntjening til tilsvarende digitale tjenester hvor det kommersielle er under fortsatt oppbygging.

- Opp mot brukerne sørger konkurransen for at markedsføringen blir aktiv. Men er det med en viss motvilje hvis Posten nå skal markedsføre overfor avsenderleddet i det offentlige at de bør betale mindre porto og gå over til digitalt?

- Vi er fullt klar over at det vil være en viss kannibalisering med tanke på fysisk post. Men vi har ikke holdt noe tilbake: Dette er utviklingen i markedet. Vi kunne valgt sidelinjen, men så allerede flere år tilbake behovet, og at det var et hull mellom vanlig e-post og offisiell, administrativ kommunikasjon. Vi så potensialet for en ny forretning, og vil delta, sier Mathisen.

Ingen motvilje

Mathisen sier videre at Digipost aktivt vil bistå Difi med rekrutteringsjobben så langt det lar seg gjøre, med både kontakter og relasjoner til avsenderleddet.

Birgitte Egset og Difi bekrefter inntrykket.

- Vi opplever ingen motvilje i slik forstand. Samtidig er det verdt å tenke på at selv om portoinntektene for Posten utvilsomt går ned per brev, er det slett ikke utenkelig at terskelen for å informere innbyggerne i brevs form også går ned, slik at volumet går opp. Det siste vil bare tiden vise, men det ville i så tilfelle være en positiv utvikling med tanke på direktekommunikasjonen med innbyggerne fra det offentlige, sier Egset.

Stridsøkser begravet

Tilsynelatende er også gammel kritikk om Difis konseptvalg falmet i styrke.

Det ble av de tillitsvalgte i Brønnøysund oppfattet som en mistillit mot Altinn-miljøet da man valgte bort deres ferdigutviklede meldingsutveksler.

Også Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og KS hadde til dels sterkt kritiske høringssvar med tanke på henholdsvis informasjonssikkerhet og konseptvalg.

- KS har hele tiden formidlet at vi ønsker kommersiell deltagelse og et fungerende marked, men også at Altinn som nasjonal felleskomponent burde gjenbrukes. Med den kunnskapen vi hadde da, mente vi at Altinn skulle brukes. I dag opplever vi at rollefordelingen mellom Altinn og Digital Post-programmet er tydeligere, med Altinn rettet mot næringslivet og digital Post mot privatbrukere, sier Trude Andresen, direktør for innovasjon og teknologi i KS.

Andre hensyn var KS' egen SvarUT-løsning som bruker nettopp Altinn.

- Vi var veldig opptatt av at kommunene ikke måtte bremse sin digital post-utvikling og vente på Difi fordi muligheten for å bruke Altinn ble borte. Vi var også kritisk til kommunesektorens involvering i arbeid. Dette er imidlertid blitt betydelig bedre siste år, og vi opplever veldig godt samarbeid på alle fronter, både med Brønnøysund og Difi. Løsningen nå ivaretar kommunesektorens behov, slik vi ser det, sier Andresen.