Ikt er drivkraften

I går la økonomiprofessor Jørn Rattsø fra NTNU frem Produktivtets-kommisjonen første rapport. Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar i fjor, for å fremme forslag som kan styrke produktivitet i norsk økonomi. I den første rapporten som ble lagt frem i går, har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen og identifisert områder med særlige utfordringer.

Begge de to store interesseorganisasjonene for it-næringen i Norge, det vil si Abelia og Ikt-Norge, uttrykker støtte til kommisjonens intensjoner, og understreker informasjonsteknologiens rolle som katalysator for produktivitet.

- Økt produktivitet er avhengig av økt digitalisering. Produktivitets-kommisjonen må se nærmere på ikt som drivkraft for produktivitetsvekst i offentlig og privat sektor, kommentarer administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding.

Ikt må løftes

Haugli mener mange av kommisjonens analyser og forslag til forbedringsområder er gode.

- Selv om kommisjonen trekker inn ikt på flere områder, mener vi fortsatt de undervurderer potensialet som ligger i digitalisering. Vi vil ikke kunne hente ut produktivitetsvekst i andre deler av samfunnet dersom ikt ikke blir løftet, sier Haugli.

Sjef-økonom Roger Schjerva i Ikt-Norge påpeker det samme.

- Sterkere sikring av at offentlig sektor tar raskere og bedre i bruk ny teknologi pekes ut som en hovedoppgave for produktivitetsjobben framover. Det er svært positivt, sier Schjerva.

- Vi er glade for at kommisjonen erkjenner det sterke bidraget norske ikt-bedrifter gir til landets produktivitetsvekst og til den store betydningen digitalisering har for andre sektorers produktivitetsvekst. Eksempelvis peker Kommisjonen på økt digitalisering av plan- og byggesaksprosesser som viktig for å bidra til å heve den svake produktiviteten i byggenæringen, sier Schjerva i Ikt-Norges kommentarer til kommisjonens rapport.

Feil konklusjon

Haugli oppsummerer at kommisjonen har gode analyser, men trekker til dels feil konklusjoner.

- Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en ikt-næring med store eksportmuligheter. Her er det en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på it-utdannede ved universitetene, sier Haugli.

Ikt-Norge forventer sterk oppfølging av kommisjonenes arbeid fra Regjeringen.

- Kommisjonen ser ut til å ha pekt ut de viktige og gjennomførbare områdene, men det gjenstår mye arbeid med å utforme de riktige tiltakene og ikke minst er det virkelig behov for gjennomføringskraft fra regjering og storting, særlig der de som tjener på status quo blir utfordret. Samtidig bør en merke seg at Kommisjonen ikke foreslår å snu opp ned på alt. Overordnet foreslår de justeringer som i sum vil styrke den samfunnsmodellen som det norske folk slutter opp om, avslutter Schjerva.