- It-bransjen glemt i krisen

- It-bransjen glemt i krisen

KOMMENTAR: Regjeringens krisepakke til it-bransjen er en dråpe i havet.

Regjeringen har gjennom krisepakken gitt bygg- og anleggsbransjen et skikkelig løft. Det er et "tradisjonelt" område, som også gir politisk klingende mynt. Veibygging er populært. Det gir arbeid til en rekke mennesker.

Jeg vil ikke virke misunnelig, men det gjør vitterlig vår bransje også. Avhengig av hvem du spør og hvordan man regner, er ikt-bransjen Norges andre eller tredje største næring. Det er mye penger i det vi driver med, og ikt ligger godt foran bygg- og anleggsbransjen hva gjelder omsetning. Regjeringens prioriteringer i krisepakken er skjevfordelt.

Øremerkede it-kroner kommer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), 100 millioner kroner. Pengene skal fordeles ut i offentlige virksomheter, først og fremst i kommunene med 60 millioner til "digital fornying". Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) skal betale ut til de kommunale it-sjefene som kommer med lua i hånden.

Kun 20 prosent

Det store problemet er at staten kun vil støtte 20 prosent av et prosjekt. Kommunen må med andre ord betale mesteparten selv. Det sitter langt inne. Signaler KS har fått er at kommunene finner ordningen lite attraktiv.

Budsjettene for i år er allerede lagt, og dermed er også kommunenes prosjekter slått fast. Difi har ennå ikke meislet ut kravene for støtte, men det er noen modeller som er mer eller mindre klare. For å få støtte fra staten, må enten kommunen etablere et nytt prosjekt og få litt støtte, eller utvide et eksisterende prosjekt for å få støtte. Den sistnevnte modeller er mest sannsynlig. Det forutsetter uansett at kommunene har prosjekter i bakhånd, som de bare venter på å få gjennomført. Det er ikke sikkert kommunene har.

Dermed er det et lett å forstå kommunenes skepsis til ordningen. Et eksempel på en tilsvarende støtteordning er Høykom, der staten spyttet inn en del og kommunene en del. Den skiller seg likevel fra denne ordningen med at den var etablert i forkant av kommunenes budsjettprosesser, og kunne derfor regnes med. Slik er det ikke med regjeringens krisepakke, som kom da alt var spikret. Forutsetningene er i tillegg at prosjektene – som skal sikre arbeidsplasser – skal komme allerede i år.

Nasjonale planer

Mange spredte prosjekter vil kreve mye behandling, og det er ikke sikkert man får så mye ut av de 60 millioner it-kronene som man ønsker. Et alternativ er å gjennomføre nasjonale planer som legger til rette for elektroniske tjenester på nett. Dette har KS jobbet med, og er klare for å sette i gang så snart finansiering er på plass. Det er riktig tenking, og FAD har gitt uttrykk for at denne typen samlingsprosjekter hos kommunene tas i mot med åpne armer.

Alle har dårlig tid: FAD og Difi som skal utarbeide retningslinjene for støtte, kommunene som skal søke, og leverandørene som skal tilby. Det er nettopp dette regjeringen er blitt kritisert for – at tiltakene kommer for seint. La oss krysse fingrene og håpe på det beste.