It-forskningen i skyggen

It-forskningen i skyggen

Regjeringens manglende satsing på ikt-forsking vil ramme Norge økonomisk i fremtiden. - Situasjonen er svært alvorlig, sier direktør Kristin Vinje ved Simula.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys kalte i forrige uke inn til sitt jevnlige eNorge-forum. I hennes råd sitter representanter for offentlig og privat sektor. Denne gangen var forskningsminister Tora Aasland invitert for å gi en redegjørelse for it-forskningen i Norge, og få innspill til en kommende stortingsmelding om forskning, som legges frem i april.

- Det alle vet, er at det ikke er noen penger i en stortingsmelding, åpnet Aasland med.

Pengene er nemlig fordelt i statsbudsjettet. Regjeringen har tidligere sagt at ikt er et prioritert område for forskningen, både i forskningsmelding og it-meldingen ”Et informasjonssamfunn for alle”.

Til tross for det, bevilget ikke regjeringen ekstra til it-forskning da det var mulig. Norges forskningsråd hadde i fjor 364 millioner kroner til it-forskning, og ba om en økning på 92 millioner kroner ekstra til it-forskningen i statsbudsjettet. Det fikk de ikke.

LES OGSÅ: Skuffet over ikt-forskning

Forskningsminister Tora Aasland mener det er opp til Forskningsrådet.

- Jeg setter totalrammene, og så blir det opp til dem hvordan de forvalter pengene, sier Aasland.

Hun understreker samtidig at regjeringen sender sterke politiske signaler gjennom forskningsmeldingen.

Direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd mener forskningsministeren kunne vært mer konkret.

- Ikt-forskningen er et område vi er skuffet over, hvor budsjettet er svakt. Vi har trukket det frem tydeligere i år enn tidligere år, men det ble ingen vekst. Langsiktig vil det bety at den grunnleggende ikt-forskningen svekkes, sa Arvid Hallén da Computerworld snakket med ham etter statsbudsjettet ble lagt frem i fjor.

Norge taper

Det er nettopp de langsiktige konsekvensene som mange i eNorge-forumet uttrykket sterk bekymring for.

Flere undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom forskningsinnsatsen i et land, og verdiskapningen. Skal Norge bli en kunnskapsnasjon, og ikke tape i konkurransen med andre land i fremtiden, krever det betydelig innsats.

LES OGSÅ: Vil løfte norsk forskning

I regjeringens Innovasjonsmelding som ble lagt frem i fjor, heter det:

Empiriske studier tyder på at FoU-investeringer er en sentral forklaringsfaktor for høy produktivitetsvekst. (...) I disse arbeidene fremstår forskningsintensiteten i et land som en sentral forklaringsvariabel for verdiskaping.

- Vi klarer ikke å henge med. Forskningsresulater viser at det er samfunnsøkonomisk viktig å drive forskning. I Norge er det liten respekt for verdien av kunnskap og den velferden den skaper, sier Kristin Vinje, direktør for Simula School of Research and Innovation.

Trenger forskere

Noe av det viktigste blir å sikre god kompetanse til næringslivet, slik at innsatsen innen forskning kan fortsette.

I regjeringens ambisiøse Soria Moria-mål, legges det opp til at forskning skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. To tredeler av dette skal utføres i næringslivet.

INNRØMMER GAP: Forskningsminister Tora Aasland understreker at det trengs oppdaterte tall på hvordan ikt-forskningen i Norge går, men vedgår at det er et betydelig sprik mellom statens og næringslivets innsats. (Foto: Mats Lillesund)

- Situasjonen er svært alvorlig. Næringslivet trenger flere doktorgradsstipendiater, og da er vi avhengige av at offentlige utdanningsinstitusjoner produserer dem, sier Vinje.

Simulas forskningsmiljø på IT-Fornebu samarbeider tett med Universitetet i Oslo. Der drives blant annet grunnforskning, og i samarbeid med universitetet utdannes doktorgradsstipendiater. I fjor hadde de syv, men ønsker å doble det på sikt.

Behovet for flere doktorgradsstipendiater er noe forskningsminister Aasland tar på alvor, og som hun tar med som et viktig innspill til den nye forskningsmeldingen.

Stort sprik

Vinje understreker at det er et stort gap mellom forskningen i det offentlige, og forskningen i næringslivet. Mens næringslivet har økt og økt siden 1993 til 2003, har det offentliges innsats ligget flat, til tider sunket.

Riktignok har det offentliges innsats økt siden 2003, men det er fremdeles et sprik. I 2005 var de samlede driftsutgiftene til ikt-forskning på 6,4 milliarder kroner. Næringslivet stod for 81 prosent, det offentlige stod for resten. Det offentlige er med andre ord langt unna å stå for en tredel.

- Det er bare et pip, ikke et brøl, sier Vinje om det offentliges innsats.

LES OGSÅ: Ikt-forskningen glemt

- Vi trenger oppdaterte tall på ikt-forskningen, men det er på det rene at det er et gap. Vi må klare å vise forskningen mer frem. Så må vi legge til rette for det i neste budsjettrunde, sier Aasland.

Saken er et utdrag av en av nyhetssakene av denne ukens Computerworld papiravis.

Les om: