It har konsekvenser

It har konsekvenser

KOMMENTAR: Terroraksjonen i Oslo og på Utøya har vist at it-investeringer over driftsbudsjettet kan gi alvorlige konsekvenser.

I går la politiet frem sin versjon av de dramatiske hendelsene den 22. juli 2011, da Anders Behring Breivik begikk massedrap i Oslo og på Utøya.

Sorgen til foreldrene kan jeg, selv far til to søte jenter, bare ane små deler av. Å miste barn, fremtid og livsglede er det verste et menneske kan oppleve.

Likevel skjer det. Barn dør i ulykker, sykdom, feilbehandling eller narkotika. Det er normalt at man sitter igjen med følelsen av at «noe» kunne vært gjort annerledes for å unngå katastrofen. Det gir de pårørende, i tillegg til den enorme sorgen, en følelse at tapet kunne vært unngått.

Man skal være forsiktig å legge «skylden» for en hendelse som 22. juli på noens skuldre, samtidig er det viktig å lære. Det har kommet frem at mange feil har blitt begått. Noen feil skjedde i de uforståelige og kaotiske timene etter bombeeksplosjonen. Mens andre feil ble gjort lenge før, på kontorer hvor man snakket om budsjetter og penger.

Aftenposten skriver i dag følgende i saken om politibeklagelsen:

«Operasjonslederen på Hønefoss satt alene på vakt 22. juli. Årsak? Politiet ville spare 1,7 millioner kroner til å kjøpe datautstyr.»

Dette er en liten del av en lang rekke med faktorer som gikk fryktelig galt på denne dagen. Men det henviser til et gjennomgående problem i norsk offentlig sektor. Viktige it-investeringer må tas over driftsbudsjettet og går på bekostning av andre tjenester og aktiviteter.

På denne måten setter politikerne oss i en «tap-tap»-situasjon. For ledelsen i offentlige virksomheter medfører det at de må velge mellom å la være å oppdatere sine it-systemer eller kutte andre plasser. It-investeringer i teknologi settes opp mot operativ drift.

Er det en riktig måte å gjøre det på?

Situasjonen er godt kjent fra helsesektoren, hvor helseregionene har same pott med penger for drift og investeringer. Det betyr at driften som regel vinner, ingen kan si nei til pasienter. Men mangel av moderne it-systemer og gode kommunikasjonsløsninger kan sette liv og helse i fare.

Det er liten tvil om at it kan effektivisere offentlig sektor, det kan spares milliarder av kroner, og gi mye bedre tjenesteyting. Derfor kan vi ikke overlate oppgradering av systemene til hver offentlig organisasjon, og kan vi ikke legge investeringspenger i samme potten som drift og bemanning.

Det kan ikke utelukkes at 1,7 millioner direkte til nytt datautstyr kunne ha bidratt til Breivik hadde blitt stoppet litt tidligere. Dermed har denne manglende it-investering fått en blodig ramme. Det kunne politikerne unngått. La oss lære av det og la Norge få sterk politisk styring med en egen pott for it-investeringer i offentlig sektor.