It-reform dramatisk for it-sjefer

It-reform dramatisk for it-sjefer

Heidi Grande Røys vil samkjøre den offentlige it-utviklingen. Mye av it-sjefenes makt kan dermed bli revet vekk.

"Planer og strategier for ikt i offentlig sektor finnes på alle nivå og i alle sektorer og organisasjoner. Planene er gode, men en vesentlig svakhet ved planene er manglende autoritet."

Slik beskriver arbeidsgruppen til Fornyings- og administrasjons-departementet (FAD) problemet med offentlig it-satsing. Gruppens rapport, "Felles ikt-arkitektur i offentlig sektor", er helt klar på at en sentral styring med makt til å pålegge kommuner og statlige etater tiltak, er nødvendig for å samle offentlig it. Uten overgripende fullmakter vil alle fremdeles gjøre som de selv ser best.

- Det er et behov for mer styring og samordning, konstaterer politisk rådgiver Jørund Leknes i FAD.

Maktsentralisering

De radikale endringene betyr en flytting av beslutningsmyndighet fra lokalt plan til et sentralt regime. It-sjefer i kommuner, direktorater og etater vil kunne bli underlagt et eget kontroll- og godkjenningsorgan for nye it-prosjekter, for å påse at systemene blir i tråd med det som er ønskelig for hele det offentlige it-Norge. Det kan provosere enkelte.

- Det er en krevende øvelse. Skal du gi myndighet til noen, må du ta fra noen andre. Noen vil syns det er ok, andre vil føle det som et røveri, sier spesialrådgiver Gunnar Horn i Nav, som har vært prosjektleder for arbeidsgruppen.

LES OGSÅ: Én gruppe kan avgjøre offentlig it

At regjeringens planer opptar mange er åpenbart. Hele 125 virksomheter er med i høringen, og over 160 var påmeldt til høringsmøtet torsdag. Det ble så mange at møtet måtte flyttes til større lokaler.

- Dette engasjerer en del ledere, fordi det berører fullmaktene deres. Men vi kan ikke la norsk it-satsing betinges av behovet til enkelte ledere, sier Leknes.

"Det er ikke mulig å innføre felles ikt-arkitektur med mindre disse tiltakene baseres på en fullmaktsstruktur og et styringsregime som er bemyndiget til å pålegge aktører å etterleve prinsipper, strategier og planer ", heter det i rapporten.

Leknes understreker at forslaget fremdeles er ute på høring, og at departementet ikke har bestemt seg for hvordan it-satsingen skal samles. Når høringsrunden er ferdig i slutten av september, vil den gjennomgå politisk behandling.

Krever politisk mot

- Endringene vil til slutt være så omfattende at det er noe regjeringen samlet må ta stilling til, sier Leknes.

VIL SMERTE: Leder for arbeidsgruppen, ikt spesialrådgiver Gunnar Horn i Nav, mener det kan bli tøft for enkelte å gi slipp på makt og kontroll over egen it-utvikling. (Foto: Mats Lillesund)

Riksrevisjonen kritiserte i sommer statsråd Heidi Grande Røys for ikke å gjøre nok innen offentlig it, og planer som ikke ble fulgt opp. Nå tar altså ministeren grep.

LES OGSÅ: - Mangelfull it-politikk

- Det er til dels store endringer som må til. Er dere klare for å gjøre det som kreves?

- Vi skal gjøre det vi klarer for å få til en fellesløsning, sier Leknes.

- Det vil smerte, og det må smerte. Min klare anbefaling til regjeringen er å være tøff. Å være for lett på labben på dette området vil bare føre til at vi ikke får det til. Om vi ikke klarer å tilflyte et slikt organ makt og myndighet, vil det feile, sier Horn.

Løfter it-satsingen

Offentlig sektor preges i dag av sektortenking, det vil si at en kommune eller en etat kun tar stilling til prosjekter som berører deres systemer. I flere tilfeller vil en etat se at kostnaden blir større enn gevinsten til prosjektet, og at en god tjeneste ikke blir noe av. En slik situasjon ønsker FAD å komme til livs.

Hvordan det skal finansieres, har likevel ikke arbeidsgruppen eller FAD noe svar på.

KREVER STYRING: Leder Berit Svendsen i Dataforeningen etterlyser større tydelighet i forhold til hvem som skal ha ansvaret for offentlig it-arkitektur, og hva mandatet blir. (Foto: Mats Lillesund)

Leknes kan ikke si noe om hvordan styringen vil bli utført, eller hvem som skal ha ansvaret, men rapporten tar for seg ulike modeller. Ansvaret kan ligge hos FAD, eller hos Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). I Danmark er det en gruppe under Finansministeriet som har ansvaret, med andre ord de som sitter på pengesekken.

Blandede følelser

De neste fem til ti årene anslår FAD at det vil brukes flere titalls milliarder på offentlige it-prosjekter. Gevinstene er det ingen som har konkrete tall på. Likevel ser flere kommuner positivt på en sentral styring.

KS er mer lunken til et forslag som tar fra deres medlemmer makt, og underdirkektør Svein Erik Wilthil har ikke noe ønske om pålegg.

Berit Svendsen mener arbeidsgruppen ikke er tydelige nok i sin rapport, og mener at ansvaret og myndigheten bør legges under et styrket Difi.

Da gjenstår det å se om statsråd Heidi Grande Røys får regjeringen med seg på så omfattende endringer som det ligger an til.

LES OGSÅ: Vurderer felles offentlig it-arkitektur

Denne saken er et utdrag av en av denne ukens nyhetssaker i Computerworlds papiravis.

Les om: