Kjernejournal utviklet smidig

Smidig metode og tjenesteorientert arkitektur ligger til grunn for milepælen for pasientinformasjon.

Publisert Sist oppdatert

I 1994 introduserte Helsedirektoratet den første rapporten fra Piene-utvalget om behovet for en pasientjournal. Den var inndelt i ti kapitler som har påvirket alt arbeidet med pasientjournaler siden.

- Pasientjournalen er summen av opplysningene om en pasient relatert til undersøkelse og behandling, sier Harald Noddeland, assisterende klinikkleder for akuttklinikken ved Oslo Universitetssykehus Helse Sør-øst HF.

Siden har en rekke aktører jobbet med pasientjournal. Det har medført at det er en journal hos fastlegen, en journal i kommunene og en journal på sykehusene. Det er minst seks leverandører av pasientjournaler. Visma har levert til mer enn 200 kommuner. Andre kommuneleverandører er Infodoc, SystemX og CGM. Dips har levert til alle helseregionene bortsett fra Helse Midt-Norge som bruker Doculive fra Siemens.

Lite er ensartet selv om mange sykehus innen samme helseregion benytter samme applikasjon for elektronisk pasientjournal. Det har medført et behov for å bygge én moderne løsning av Dips for Oslo Universitetssykehus. I Helse Vest skal de bygge én felles løsning for hele regionen. Der forskutterer de at Stortinget vil foreta nødvendige endringer slik at sykehus som er selvstendige helseforetak vil kunne hente ut data fra hverandres elektroniske pasientjournal.

Lanserte

Fredag 30. august lanserte Helsedirektoratet Nasjonal kjernejournal på legevakten ved Sant Olavs Hospital i Trondheim. Kjernejournalen er det første pasientregisteret som kan nås fra alle med et akuttmedisinsk behov fra hele landet.

Journalen skal kun inneholde kritiske data, data som er til nytte for det akuttmedisinske personellet ved en ulykke. Kjernejournalen erstatter ikke pasientjournalen. Den er en kopi av kritiske helseopplysninger fra pasientjournalen og andre kilder.

- Dette er veldig stort. Det kommer til å bli sett tilbake på som trivielt, men akkurat nå er det et gjennombrudd, sa helseminister Jonas Gahr Støre, ved oppstarten av kjernejournalpiloten til Computerworld fredag 30. august.

Data hentes fra Folkeregisteret over personer i Norge. Tilsvarende skjer med data om fastleger. Helsedataene hentes deretter fra fastlegenes pasientregistre om allergier og lidelser, fra sykehusenes pasientregistre om tid og sted for tidligere innleggelser, og fra E-resept om utleverte legemidler.

For å hindre uvedkommende foregår all overføring over Norsk Helsenett som vil administrere den Nasjonale kjernejournalen.

Dataene i kjernejournalen vil aldri være fullstendige, men i løpet av en periode på fem til ti år vil man få erfaring med hvilke andre data som trengs.

- Det blir en prosess for fagfolk å avgjøre hva som er kritisk informasjon. Det finnes mange diagnoser som ikke er kritiske. Som en del av piloten vil det bli revidert hva som skal inn i kjernejournalen, sa Jonas Gahr Støre.

Foreløpig vises dataene i en portal på brukerstedene. Selv om det delvis medfører at data dokumenteres to ganger er hensikten finne ut av svakhetene før løsningen fasttømres endelig.

Personell i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim vil være de første til å prøve ut og få erfaring med bruk av kjernejournalen. I 2014 vil kjernejournalen også bli tatt i bruk i Stavanger.

Utvalgte

- 20 utvalgte helsepersonell vil bruke kjernejournalen i behandlingen frem til november. De vil gi tilbakemeldinger for videre utvikling, sier Rune Røren, utviklingsdirektør i Helsedirektoratet.

Det er lagt opp til at norske innbyggere skal kunne følge med i det som skjer og reservere seg mot at data om dem selv blir lagt ut i kjernejournalen. I Helsenorge.no skal brukere ved å autentisere seg ved hjelp av eksempelvis Bank-id kunne følge med på utviklingen.

Det ble ikke funnet noen god ferdiglaget løsning for kjernejournalen. Den blir derfor utviklet basert på norske forutsetninger. Både i Danmark og Sverige har man kommet lenger enn i Norge. Teoretisk kunne man valgt den danske løsningen, men da hadde man måttet skifte ut en rekke av de andre systemene som overfører data.

Derfor valgte man å jobbe sammen med svenskene med hensyn til utforming. I praksis har man en felles norsk/svensk løsning som på flere punkter er bedre enn den eksisterende svenske.

To norske miljøer var med i finalen. Det ene tilbudet var fra Evry basert på Microsofts teknologi. Det andre kom fra Accenture basert på Oracles Java-teknologi. Det ble bygget to prototyper. Etter utprøving ble Accentures løsning foretrukket.

Sikkerhet

I kjernejournalen er det lagt stor vekt på sikkerhet hvilket har medført sikkerhetsendringer i en rekke journalsystemer som brukes aktivt av sykehusene og primærhelsetjenesten.

- Det er spesielt fokus på angrep fra internett og oppslag uten at det er behandling, forklarer Rune Røren.

Helsepersonell må identifisere og autentisere seg ved hjelp av kort med personnummer og kode. Det kan sperres for helsepersonell som enten må ha samtykke eller at det er en nødsituasjon for å få tilgang. Resepter kan låses når de tas inn i kjernejournalen. I slike tilfeller må det oppgis kode for å se hva slags medisiner pasienten benytter.

På grunn av de sterke kravene til sikkerhet bygges kjernejournalen spesielt robust ved hjelp av en tjenestekanal (SOA, Service Oriented Architecture). I tillegg til sikkerheten skal tjenestekanalen gjøre løsningen pålitelig med betydelig krav til ytelse.

Derfor vil de to første årene bli brukt til å prøve ut hvordan den Nasjonale kjernejournalen virker. I første omgang er det helsepersonell som driver med akuttmedisin, fastleger og innbyggere som har tilgang. Etter hvert skal det bli helsepersonell på sykehus, sykehjem og i velferdstjenesten som vil dra nytte av den nasjonale kjernejournalen.

Kjernejournalen utvikles med smidig teknologi i utviklingsløp (sprint) på tre uker. Forbedringen vil skje løpende, men en ny versjon vil ikke bli innført løpende. Helsedirektoratet ser for seg en ny versjon hvert halve år.