- Klassisk gresk svarteper

- Klassisk gresk svarteper

KRONIKK: Derfor vil Difi-sjefen opprette en erfaringsbase hvor stat og kommune kan dele erfaringer på it-området.

Han ankommer kontoret mitt noe svett og oppkavet, ansiktet preget av vantro, oppgitthet, sinne.

Hans Christian, jeg fatter ikke at det er mulig å behandle oss som kunder så arrogant som dette. De skal faen ikke slippe unna med det!"

Mannen jeg refererer til leder en middels stor statlig etat. Han er kjent som en sterk og klar leder av en profesjonell og solid virksomhet, men i dette tilfellet mistenker jeg ham for å føle seg som en elg på råtten våris. Hans historie er dessverre ikke unik, og har samme dramaturgi som en klassisk gresk tragedie.

Fire akter

Første akt: eksposisjon. Ledelsen beslutter en omfattende og ambisiøs fornyelse av systemporteføljen. Sentrale stikkord er ny plattform, utskiftning av kjernesystemer, et klart fokus på integrasjon og bedre håndtering av virksomhetskritisk informasjon. Overskriften på satsingen er typisk "Nye etaten" eller "Etaten 2010". Konkurransegrunnlag skrives, forhandlinger innledes, det er faste håndtrykk, signeringsseremonier og optimistiske pressemeldinger.

Andre akt: komplikasjon. Allerede tidlig i utviklingsløpet gror det frem en viss mistillit mellom den glade oppdragsgiver og den glade leverandør. Kostnadsestimater oppjusteres, tidsfrister skyves på, ambisjonsnivået på enkelte områder problematiseres. Det kommer til en viss disputt om årsakene til dette, men fortsatt er det samarbeidets ånd som råder, "hvordan skal vi sammen løse utfordringene?".

Tredje akt: peripeti. Det blir stadig klarere at etaten ikke er på god vei mot "Nye etaten". Problemene oppfattes som alvorlige av etatens ledelse, som eskalerer diskusjonen med leverandøren fra prosjektnivå til toppledelse. Samtidig er løsningsorienteringen ikke så tydelig lenger. Det er stadig flere jurister med på møtene, og det er åpenbart at kontraktsformuleringer tolkes helt ulikt avpartene. Som Aristoteles ville ha sagt det, "konflikten når et klimaks, og dramaet tar en ny vending mot uunngåelig katastrofe".

Fjerde akt: avslutning. Saken ender enten i et forlik som svir for begge parter, eller som en ressurskrevende affære i rettssystemet. I begge tilfeller har etaten lagt ned mye tid, interne ressurser og penger, uten at visjonen bak "Nye etaten" oppleves vesentlig nærmere. Virksomheten halter videre på gammel it-plattform, ansattes frustrasjon er voksende, en mulig sak om "ny offentlig it-skandale " i mediene er ikke utenkelig, nye leverandører må kanskje hentes inn for å starte et nytt utviklingsløp. Med Aristoteles’ ord: "Katastrofen er inntruffet. Helten har fått innsikt, og gudenes straff er fullført".

Erfaringsbase

Det sørgelige er hvor utbredt denne svarteper-varianten av en gresk tragedie er. Jeg er overbevist om at årsakene er flere, og oppleves ulikt av de berørte. "It-bransjen oppfører seg pubertalt og ansvarsløst". "Det offentlige er en inkompetent og uprofesjonell oppdragsgiver". Begge utsagnene kan ha noe sant i seg, men er ikke spesielt nyttige. Leverandører kan undervurdere kompleksiteten til offentlig virksomhet og dermed funksjonelle krav, offentlige oppdragsgivere kan undervurdere kompleksitet og risikoelementer i it-utvikling. Begge parter lider under at det er lagt ned for lite arbeid under planlegging, anbud, og kontraktsforhandlinger, på et tidspunkt før tragedien er et faktum.

Derfor tar jeg nå initiativ til å etablere en erfaringsbase for it-anskaffelser i statlig sektor. Difi skal stå for etableringen. En slik erfaringsbase vi ha flere hensikter. For det første å sikre at statlige oppdragsgivere fremstår som mer planlagte, tydelige og profesjonelle i sine kjøp av it-utvikling. At staten blir en sterkere og mer koordinert kunde, som lærer av egne feil. Dette vil seriøse leverandører nyte godt av. For det andre å gi et tydelig signal til bransjen om at dårlige leverandørerfaringer fra det offentlige er godt kjent i hele offentlig sektor. Det bør mindre seriøse leverandører merke seg. Ideen til en slik base? Den kom fra min frustrerte kollega – etatsdirektøren jeg refererte til innledningsvis. Aldri så galt, at det ikke er godt for noe!

Les også:

- Skal ikke lage leverandør-gapestokk