Krever satsing på nettbrett

Krever satsing på nettbrett

Helse-Norge har ingen nettbrettløsninger på gang. - Myndighetene må våkne, mener Ikt-Norge.

- Neste generasjons løsninger må forholde seg til andre formfaktorer enn en tradisjonell pc. Man må ha en fireskjerms satsing, mobil, nettbrett, pc, og til en viss grad smart-tv.

Det sier Fredrik Syversen i Ikt Norge og Ehelseforum. Han mener it-systemene må tilpasses utviklingen, og at helsemyndighetene i Norge må våkne opp

- I USA har over halvparten av legene nettbrett, de fleste en Ipad. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. Dette har ført til at GE Healthcare/Intel i USA har utviklet et eget journalsystem basert på Ipad, men som kan spille på alle nettbrett, sier han.

Han tror at fremtiden er allerede her, og at «pc-tenkningen» må ut av systemet.

- Dersom vi ønsker digitale helsearbeidere må systemene være tilpasset de enhetene brukeren ønsker å benytte, formfaktoren kan faktisk være en utløsende faktor for mer effektiv bruk av it i helsevesenet. Nettbrett er naturlig for legene, det er likt hvordan man jobber med penn og pair og skjemaer, både hvordan man fysisk holder den og at den gir øyekontakt med de man jobber med, sier han.

Leger vil ha nettbrett

Tirsdag skrev Computerworld om en amerikansk undersøkelse som viser at 75 prosent av legekontor i USA vurderer å skaffe seg nettbrett i 2012. Det er lite grunn å tro at norske leger er mindre brettkåte, men likevel har verken Legeforeningen eller Helse Sør-Øst klare fremtidsvisjoner for hvordan nettbrett og smarttelefoner skal brukes i helsesektoren.

Helsedirektoratet skriver i en epost til Computerworld at "Bruken av nye verktøy, som smarttelefoner og nettbrett, endrer ikke i vesentlig grad hvordan man arbeider med helseinformasjon". Men senere ønsker Direktoratet å endre dette til en mer visjonær og nyansert forklaring.

«Setningen kan fort misforståes. Vi ønsker her å fremheve at nye verktøy ikke i vesentlig grad endrer hvordan man skal arbeide med/behandle pasientinformasjon.», skriver Anders Westlie i en epost.

«Det er selvfølgelig slik at en mer utstrakt bruk av nettbrett og smartelefoner vil kunne endre hvordan helsepersonell leter frem info (oppslag i Helsebibliotek og så videre), og kommuniserer med hverandre (spørsmål om diagnoser og så videre), det vil si jobber med helseinformasjon.».

Fem fordeler

Ipad, og andre nettbrett, kan gi helsesektoren en rekke fordeler. Nettstedet Publichealthcare.com ramser opp fem viktige områder for helsesektoren:

Økt produktivitet for helsepersonell, bedre utnyttelse av trådløst nettverk, lettere å ta i bruk fordelene av skytjenester (cloud computing), bruk av smarte enheter i hverdagen (særlig i omsorgsektoren og telemedisin), og bedre støtte for diagnose ("evidence based diagnosis" i stedet for standarddiagnoser).

Avdelingsdirektør for ehelse ved Helsedirektoratet, Norunn Elin Saure, er positiv til bruk av teknologi som kan gjøre helsesektoren enklere og bedre.

- Men det er problemstillinger knyttet til for eksempel nedlasting og lagring av informasjon, og bruk av usikrede nett for kommunikasjon. Dette gjelder også i dag med hensyn til bruk av personlig bærbar pc hvor det foreligger et tydelig regelverk for å sikre ivaretakelsen av personvern og informasjonssikkerhet.

Det inngår ifølge Saure i myndighetens strategi for elektronisk samhandling å sikre en utvikling mot mer prosesstøttende arbeidsverktøy. Det er gitt lovhjemmel for å kreve, gjennom forskrift, at helsepersonell skal behandle helseopplysninger elektronisk.

- Dette må på sikt også ta hensyn til nye arbeidsflater som smarttelefoner og nettbrett. Selv om Helsedirektoratet ser mulighetsrommet ved bruk av nye verktøy i den kliniske hverdagen, anser vi imidlertid at mye av ansvaret for dette ligger hos tjenesteutøverne selv.

Helsedirektoratet arbeider ifølge Saure med å legge forholdene til rette for at informasjon skal kunne deles for å fremme god pasientbehandling, og ferdigstiller nå en overordnet strategisk plan for helseportalen helsenorge.no.

- Strategien vil blant annet også omhandle bruk av nettbrett og smarttelefoner, samt strategi for deling av informasjon til bruk i andre portaler og uavhengige verktøy (apps-baserte løsninger). Videre vil Helsedirektoratet vurdere bruk av mobile arbeidsflater i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om e-helse og i en helhetlig strategi for it i helse- og omsorgssektoren, svarer hun.

Må tilrettelegge kliniske systemer

I oktober besøkte en gjeng med norske ehelse-eksperter Health 2.0-konfeferansen i San Francisco. Sentralt i de mange løsningene som ble presentert på konferansen var at nærmest alle hadde flyttet kjernevirksomheten over på nettbrett og smarttelefoner. Computerworld spurte to av dem, Accentures Francis D’Silva og Ikt Norges Fredrik Syversen, hvordan de ser på bruk av de nye verktøyene i helsesektoren, og om Norge henger fort nok med i svingene.

- Under Health 2.0 i San Francisco så vi mange gode eksempler på nettbrett- og smarttelefonløsninger – nesten alle var rettet mot pasienter eller brukere. Jeg fikk ikke sett nettbrettløsninger rettet mot helse- og omsorgspersonell men fikk høre noen spennende prosjekter under Doctors 2.0, sier han.

D’Silva påpker at nettbrett og smarttelefonteknologi stimulerer til nytenkning og nye måter å føre «samtaler» på. Det fører til dypere interaksjonformer som går forbi frittstående apps.

- Jeg synes at for helse- og omsorgssektoren vil samtaler mellom pasient og behandler, og samtaler mellom behandler og behandler være mest spennende.

For at denne dialogen kan realiseres må behandlerens bakenforliggende kliniske systemer tilrettelegges. Dette gjelder for eksempel elektroniske pasientjournaler (EPJ) og bildesystemer (PAS/RIS)

- Mitt inntrykk etter Doctors 2.0 var at slike endringer er krevende men veldig givende. Det er derfor viktig å komme i gang med å realisere enkle «samtaler» for så å gå over til stadig dypere «samtaler». De enkle «samtaler» kan gi ny kunnskap om hvordan helsetjenester i Norge kan ytes og dermed berede grunnen for dypere «samtaler».

Med «samtale» mener D’Silva informasjonsutveksling på tekst/bilder med audio/video. En utveksling kan være synkron eller asynkron. Utviklingen av disse teknologier utfordrer stabil, storskala løsningsutvikling og derfor kan en «beta-basert» tilnærming være interessant.

- Flere av legene under Health 2.0 hadde investert i utforming av slike løsninger eller var tilknyttet sykehus som hadde forskningssentre for å teste dette ut (Rob Dixon). Norge må kunne tilrekke noen av disse som veiledere og/eller investorer for at vi skal kunne utnytte det beste av teknologien og samtidig styrke vårt rettighetsbasert helsetjenestetilbud.