KS har tro på superdepartement

KS har tro på superdepartement

- Det er bra at én statsråd får ansvaret, så it ikke blir kasteball mellom ulike statsråder. Trude Andressen og Kirsti Kierulf i KS mener it og kommune er en utmerket kombinasjon.

- Sett fra et it-politisk ståsted, tror vi det ligger mye muligheter i denne måten å gjøre det på. Å slå sammen Fornyingsdepartementet med Kommunaldepartementet vil for it-politikkens del gjøre at du får hele offentlig sektor samlet på et sted. Statspolitikk og kommunal politikk på it har vi lenge etterlyst en bedre samordning av, sier Kirsti Kierulf og Trude Andresen i KS.

De finner den nye departementsorganiseringen aldeles strålende. Det er Jan Tore Sanner fra Høyre som skal lede det tverrfaglige «superdepartementet» som både inkluderer ansvar for kommuner og fornying, og KS hyller nytenkningen.

- Vi har store forventninger. Det er bra at én statsråd får ansvaret, så it ikke blir kasteball mellom ulike statsråder, sier Andresen, som er direktør for forskning, innovasjon og digitalisering.

Ikke minst får de positive tilbakemeldinger fra medlemmene, som også sitter med store forventninger til det nye regimet.

- Men kan det ikke bli for mye ansvar for én statsråd, selv om det er mange statssekretærer inne i bildet?

- Kommunaldepartementet er vant til å ha mange arbeidsoppgaver, så om de får it utgjør det lite forskjell. Det gir heller muligheter man kanskje ikke har hatt tidligere, sier Kierulf, som leder Kommit-programmet, «Program for ikt-samordning i kommunesektoren».

Piskemulighet

KS tror derimot ikke det hadde vært noen god idé å it-biten fra også andre departementer inn i det samme «superdepartementet», selv om dette betyr at de fortsatt må mase om mer samordning av it-utvikling i offentlig sektor.

- Jeg tror det nye departementet blir såpass tungt som samordningsdepartement, at muligheten for å «piske» sektordepartementene er større nå enn tidligere, sier Andresen.

- Det er interessant læring å forstå hvordan disse prosessene foregår, og det er nok mange aktører som mener litt mye om akkurat det. Vi har brukt mye tid på å drepe påstanden om at en egen it-statsråd kunne løst alle oppgaver. Det er stor kompleksitet, og det ville vært en helt umenneskelig oppgave. I tillegg er det uheldig å fjerne ansvaret fra der det skal være forankret, så de kan gjemme seg bak «det er ikke mitt ansvar», sier Kierulf.

It i dokumentene

Nå er planen videre å bli kjent med den nye regjeringen, og synliggjøre områdene KS og Kommit mener trenger bedre samordning. Det er snakk om samordning mellom kommune og fylkeskommuner, mellom kommunesektoren og staten, samt at staten må samordne seg imellom.

- Grepet med det nye departementet er en måte for staten å samordne seg på, og vi forventer at de fortsetter med den samordningen også inn mot fagdepartementene, sier Andresen.

Det er viktig for KS at kommunene blir hørt når det dannes politikk som berører nettopp kommunene. Signalene fra den forrige regjeringen pekte i den retningen, og Andresen og Kierulf mener det er viktig å fortsette på det sporet.

- Hvordan skal man, for eksempel om fire års tid, måle om grepet med «superdepartement» har vært en suksess?

- Om all politisk iver materialiserer seg ned til tiltaksplaner, handlingsplaner og prosjekter som også har en betraktning om hvordan det skal digitaliseres, er det et vesentlig sted videre, sier Andresen.

Hun peker på at for eksempel Stortingsmelding 29, på flere hundre sider, bare har tre avsnitt om it. Derfor vil det vise fremgang om et dokument som fremlegges Stortinget for behandling faktisk handler mer om it, ifølge Andresen.

-- Det ville vise at man har fått forståelsen av viktigheten av it. Digitaliseringen av offentlig sektor handler om å ta vare på demokratiet og gjøre ting mer tilgjengelig. Det er ikke bare et regjeringsansvar, men også et ansvar for dem som jobber med det hver dag. Innbyggere må kunne nå det offentlige når det passer dem, og det er ikke bare innenfor det offentliges kontortid.

Forandring i ledelsen

Men i praksis er det når alt kommer til stykket vanskelig å finne ut hva slags målbilde man skal ha. Timingen er uansett helt unik.

- Det som skjer med teknologiske plattformer og sosiale nettverk gir et helt annet utgangspunkt ingen annen generasjon før oss har hatt, påpeker Kierulf.

- Kan kommunene selv ta noe av skylda for at ting går langsomt?

- Alle deler av offentlig sektor har ansvar for å realisere digitalt førstevalg. Det er ikke sånn at våre medlemmer skal sitte og vente på at staten skal gjøre ting. Vi forventer at de gjør sin del av jobben, sier Kierulf.

Hun mener det ikke skal være it-sjefens oppgave å synliggjøre sitt behov for investeringer, men at en skikkelig diskusjon må foregå på ledernivå om hvordan virkemidlet it skal brukes for å oppnå ulike mål.

- Vi utfordrer våre medlemmer mye på hvordan rådmennene skal jobbe med utvikling og investeringer, det er ikke sånn at vi roper på staten i enhver sammenheng her. Men så trenger vi staten til for eksempel å støtte opp under Kommit, til å gjøre jobbe på tvers av offentlig sektor og til å inkludere kommunesektoren når de skal gjennomføre prosesser som får konsekvenser for vår sektor, sier Andresen.

At alle kommunene bortsett fra fem stykker er med i Kommit, mener Kierulf sier noe om viljen til å gå i takt og samordne seg. Ikke dermed sagt at Kommune-Norge fungerer perfekt.

- Vi har begynt å stille spørsmål ved hvorvidt kommunenes egen it-strategi er politisk behandlet. Her skjer den samme feilen som jeg har sett av min erfaring i privat næringsliv, der bare it-sjefen står bak strategien, sier Kierulf.

Bort med skiftenøkkel

Hun mener det finnes nok av selskaper hvor it-sjefen er like fortvilet som i kommunene, fordi it-strategien ikke er forankret i ledergruppen eller styret. Kierulf etterlyser bedre kommunikasjon mellom teknologer og ledelse.

- Kanskje du må legge bort skiftenøkkelen, ta på deg findressen og se det hele fra et annet perspektiv enn ditt eget teknologiperspektiv. Rådmenn må bli flinkere til å spørre, men teknologene må også snakke et språk ledelsen forstår, så ledelsen skjønner hvilke beslutninger de må ta. Stammespråk gjør at mange føler seg fremmed, og kan gjøre beslutningsgrunnlaget så teknisk at man ikke forstår det.

For eksempel kan en samtale om tjenester bli kaos om politikerne snakker fra sitt perspektiv og teknologene fra sitt. Tjenesteorientert arkitektur er noe annet enn tjenesteproduksjon i kommunen.

- Da snakker man om to helt ulike ting uten å ha tatt seg tid til å avstemme hva tjenester egentlig er. Dette starter med ordboka, sier Kierulf.

Andresen håper dem som skal jobbe med it i det nye departementet har eller tilegner seg kommunal kompetanse, slik at de vet hva slags skjær i sjøen kommunene kan støte på.

- Forhenværende fornyingsminister Rigmor Aasrud er tidligere ordfører, hvordan har det fungert for dere?

- Vi har merket veldig godt at hun har hatt mye kommunal kompetanse i tillegg til å også ha it-kompetanse, og hun var en veldig god statsråd for oss som helt klart ga fødselshjelp til Kommit, sier Kierulf.

Les om:

Offentlig Sektor