Lager felles pasientjournal

I 2005 omsatte Helse Vest IKT for 300 millioner kroner. I 2012 hadde det steget til 585 millioner kroner. I 2013 vil omsetningen komme på 620 millioner kroner. Det leveres tjenester til 25.000 brukere fordelt på 17.000 pc-er på 140 steder.

Rimeligere

- Vi gjør dagens IKT-produksjon mer enn 50 millioner kroner rimeligere. Vi informerer styret og kundene om konsekvensene av nye investeringer. En investering på en million kroner medfører 500.000 kroner i årlige avskrivninger og driftskostnader, sier Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT.

Hadde ikke Helse Vest IKT tatt grep ville årets omsetning komme på 670 millioner kroner. Det er innovativ bruk av it som bidrar til å dempe kostnadene. Virtualisering er et stikkord. 13 datamaskiner opptrer som de er 550 maskiner.

- Det er viktig å få ting til å henge sammen, men rammebetingelsene har ikke vært til stede. Det er to forhold, det som skjer innen sykehuset og det som skjer mellom sykehusene, forklarer Erik M. Hansen.

Utfordringen er å håndtere 800 it-systemer. Derfor er det viktig å vite hvilke som inngår i et nasjonalt marked. Den elektroniske pasientjournalen EPJ er reelt norsk. I Helse Vest benyttes Dips med ulike versjoner i de forskjellige helseforetakene.

Andre løsninger er internasjonale som RIS/PACS (Radiologisk informasjonssystem/Picture Archiving System). Like fullt er det fire forskjellige systemer for røntgen (PACS). Teleradiologi vil bli benyttet for å knytte disse sammen.

Et digitalt mediaarkiv for alle bilder skal etableres med tilgang fra den elektroniske pasientjournalen. Det jobbes også med å gjøre kurvene på papir til et elektronisk verktøy for å støtte legemiddelhåndteringen.

- Pasientjournalen er i dag et produkt for et norsk marked grunnet norsk lovgivning, forklarer Erik M. Hansen.

Komplikasjoner

At hvert helseforetak har sine egne helsesystemer skaper komplikasjoner. Derfor ser myndighetene at det må løses opp i problemstillingen. Målet er å endre i pasientjournalloven. Paragraf syv vil omfatte samarbeid mellom virksomheter om behandlingsrettede helseregistre.

I forslaget til den nye paragrafen står det at flere virksomheter kan samarbeide ved inngå skriftlig avtale om databehandlingsansvar. Derfor har Helse Vest IKT satt i gang et arbeid hvor alle de forskjellige utgavene av den elektroniske pasientjournalen Dips skal samordnes til en felles versjon for hele Helse Vest RHF. Målet er å redusere kostnadene til parallelt arbeid og øke servicenivået.

I Helse Vest RHF er det innført porteføljestyring for å håndtere alle prosjektene overfor alle helseforetakene. Disse inngår en tjenesteavtale med Helse Vest IKT for drift av de mange helsesystemene.

- Vi holder på med to ting; produksjon for levering av IKT-tjenester basert på tjenesteavtalen og bidrag til IKT-prosjekter sammen med helseforetakene i tråd med prosjektporteføljen, sier Erik M. Hansen.

220 millioner kroner går til de mange prosjektene. Derfor er det viktig at ledelsen i Helse Vest er inneforstått med prioriteringen. Resten av budsjettet, det vil si 400 millioner kroner, vil bli brukt på drift.

- Vi har innført samme pasientjournal i alle helseforetakene. Alle prosjektene i det programmet ble levert til avtalt tid og kostnad. Det har sørget for troverdighet som er helt nødvendig, fremhever Erik M. Hansen.

Oppfatning

I forbindelse med konsolideringen av Dips vil helseforetak, private ideelle organisasjoner, somatikk, psykiatri og rusomsorgen på sikt få én felles pasientjournal. Den vil omfatte 20.000 brukere, inneholde to millioner journaler og 50 millioner dokumenter. Fire databaser skal bli til en database i løpet av 2014. Oppgaven er betydelig til tross for at det er forskjellige utgaver av Dips som skal samordnes til én versjon. Denne skal integreres mot 67 andre it-systemer.

For å finne ut hvordan kostnadseffektiviteten er har Helse Vest IKT målt seg mot et annet it-foretak i helse. Målingene tilsa at Helse Vest IKT var fra fem til femten prosent bedre.

For å finne ut hvordan oppfatningen av it-leveransen oppleves har Helse Vest IKT sendt ut 25.000 eposter til helsepersonell i regionen. 5.000 svarte. De siste fire årene har tilfredsstillelsen vokst. Gruppen helseansatte som er tilfreds er relativ stabil på rundt 70 prosent, men de som er meget tilfredse har økt fra 4,8 prosent i 2007 til 18 prosent i 2013.

- Dagens IKT-løsninger er ikke tilfredsstillende, men betydningen er enorm. IKT er mye bedre enn den bruk av papir og film som vi hadde for ti år siden, har fagdirektør i Helse Vest RHF, Baard Christian Schem uttalt.

Meldingsløft

Meldingsløftet har i mange år vært et program i regi av Helsedirektoratet. Ingen snakker lenger om Meldigsløftet som opprinnelig omfattet meldingsutveksling basert på den internasjonale standarden Edifact. Nå er det Norsk Helsenett som har overtatt.

I Helse Vest IKT er det samhandling basert på ebXML (Electronic Business Extensible Markup Language). Det er et resultat av arbeidet til KITH (Kompetansesenteret for it i helse og sosialsektoren) som Helsedirektoratet har overtatt for bedre standardiseringen i norsk helse.

Men samhandling er komplekst, mye mer komplekst enn helsemyndighetene har forstått. Det viser historikken.

I handlingsplanen Mer helse for hver bit var ambisjonene store. Det er 16 år siden. I planen står det at innen utgangen av 2000 skal elektronisk meldingsutveksling være hovedregelen og papirbasert overføring utgjøre unntakene. I den statlige tiltaksplanen for 2001 spesifiseres det at alle sykehus i landet innen utgangen av 2003 skal tilby elektronisk epikrise til primærhelsetjenesten og motta elektronisk henvisning.

Gjentok

Samspill 2.0 i 2008 gjentok budskapet. Direktør for Helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen uttalte: I dag går 80 prosent av kommunikasjonen på papir. I løpet av tre år skal 80 prosent av den viktigste kommunikasjonen mellom samhandlingspartnerne i helsetjenesten skje elektronisk.

Ved inngangen til 2013 varierte tilbudet på elektroniske epikriser fra 39 prosent til 81 prosent avhengig av helseforetak i Helse Vest. Mye skyldes det datatekniske utstyret til legekontorene. ”Ny plattform” hos fastlegene varierte fra 40 til 93 prosent.

I Stortingsmelding nummer ni står det at Norsk Helsenett SF skal bistå med innføring av elektroniske meldinger. Målet er nå å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, helseforetak og fastleger innen 2014.

Det er først de seneste årene at politikerne har begynt å forstå.

Sikre personvernet

Helseregisterloven er innrettet for å sikre personvernet. Konsekvensen er at pasienten knyttes juridisk til helseforetaket i sitt distrikt. Elektroniske meldinger om helse mellom to juridiske foretak har ikke vært tillatt. Derfor benyttes det fortsatt mye papirdokumenter. Resultatet er at moderniseringen av samhandlingen i helsevesenet stopper opp.

I Helse Vest IKT jobber de som om moderniseringen av lovverket er foretatt. Samhandlingen er kompleks nok selv uten juridiske hindre. Derfor er det blitt utarbeidet en video som viser hvordan samhandling skjer i praksis.

- Vi viser video for å skape forståelse for samhandling. Man kan ikke samhandle med seg selv, sier Anne Bjørlykke, Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest.

Noen av partene er fastlege, avtalespesialist, sykehus, kommunal pleie og omsorgstjeneste. Samhandlingsmodellen mellom disse partene blir rimelig kompleks. For det skal skje en informasjonsutveksling i et rammeverk med en kvitteringsmekanisme.

- Mye skal skje i løpet av 2013. Vi skal være ferdig i forhold til fastlegene i 2014, forklarer Anne Bjørlykke.