Lagringsdirektivet ble vedtatt

Lagringsdirektivet ble vedtatt

Fem representanter fra Høyre stemte imot DLD, men det var ikke nok.

I går ble en lang dag for stortingsrepresentantene. Behandlingen av datalagringsdirektivet (DLD) strakk seg opp mot 9,5 timer med 105 innlegg, med to steile fronter som barket sammen.

Fra før var det kjent at alle partier egentlig er imot, unntatt Ap og Høyre. Partiene hadde nok stemmer til å banke gjennom direktivet, og slik gikk det også da voteringen ble foretatt nærmere klokka 22 i går kveld, til tross for at fem Høyre-representanter stemte imot sitt eget partistandpunkt. Stemmetallet endte på 89-80.

De som stemte mot fra Høyres side var Michael Tetzschner, Linda Hofstad Helleland, Henning Warloe, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen - hvorav Tetzschner var mest aktiv fra talerstolen.

Direktivet skal etter planen innføres til disse tider neste år. Det som skal lagres er hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, samt hvem du sender SMS til og hvor mottakeren befinner seg. Det skal også lagres når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender epost til. Ekom-tilbyderne få ansvaret - og regningen for dette.

- Styrker personvernet

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) var blant dem som tok ordet i går.

- Denne debatten har i stor grad dreid seg om personvernsspørsmål. Det har vært gode argumenter både for og mot. Men at de som er for direktivet er imot personvern mener jeg blir uriktig, sa hun.

Ja-siden argumenterte tvert imot for at DLD vil styrke personvernet, ettersom det spikres formelle regler til slettting (seks måneder) og stilles krav om domstol-godkjenning før uthenting av data - og det bare for kriminalitet med en gitt minimum strafferamme. Uten trafikkdata vil det også bli vanskeligere å oppklare alvorlig kriminalitet, mener flertallet.

- Svekker personvernet

Nei-siden mener en storstilt innsamling av data vil innebære en en overvåkning der det stilles mistillit til alle landets borgere «som Stasi og KGB ville misunnet oss», som en Frp-representant sa fra talerstolen.

Dessuten argumenteres det med at de kriminelle storfiskene direktivet er ment å fange vil være smart nok til å bruke ting som Skype, Facebook-chat og proxyer for kommunikasjon.

- Det er så lett å utnytte. Send mobilen din med andre og la dem sende en sms, så har du alibi, sa Dagrunn Eriksen (Krf).

- Det er det totale i dette som gjør at dette begynner å bli totalitært.

Flere ville heller gi politiet pengene direktivet vil koste for å øke ressursene for vanlig etterforskning.