Leger er hekta på nettbrett

Leger er storforbrukere av nettbrett. I en ny amerikansk undersøkelse kommer frem at 75 prosent av legekontorene i USA vurderer å kjøpe inn nettbrett i løpet av 2012. Undersøkelsen er gjennomført av analyseselskapet NPD Group og er en del av en større rapport om små og mellomstore bedrifter i USA, skriver Eweek.com .

Ifølge NPD er legekontor til og med fremst i utviklingen og planlegger en hurtigere innføring av nettbrett enn store organisasjoner.

- Vi ser at mindre bedrifter vurderer det som lettere å satse på nye teknologi enn organisasjoner med over 50 ansatte. Og det samme gjelder for legekontor, sier Stephen Baker, analytiker i NPD, til Eweek.

Utviklingen er slående. Mens tre av fire små helsekontor vurderer nettbrett, har ifølge en annen udnersøkelse, som Kaiser Health News skriver om, at bare én av hundre, sykehus i USA formelt bruker nettbrett.

Det kommer også frem at Apple foreløpig er den store vinneren på dette markedet. Hele 70 prosent av legene ønsker seg en Ipad, mens bare tre av ti vurderer andre typer brett.

Flittige brukere

Det er lite grunn å tro at leger i Norge, som kapitalsterk gruppe i et av verdens mest teknologiske land, henger etter sine amerikanske kolleger. Også her i landet er det mange som har kjøpt, eller ønsker å kjøpe, et nettbrett fra Apple eller andre leverandører. Men det har hittil ikke ført til store endringer i strategiene til helsemyndighetene.

Helse Sør-Øst er Norges største helseforetak med en dekning på ca 2,3 millioner innbyggere og 60.000 ansatte. Computerworld spør om HSØ har en strategi for nettbrett og smarttelefoner og hvordan foretaket ser på at leger og annen helsepersonell tar i bruk slike private, avanserte it-verktøy i arbeidsammenheng. Men også her har utviklingene gått raskere enn ledelsen greier å henge med på.

- Jeg har sjekket. Vi har ikke en spesifikk strategi på dette. Generelt innen arbeidet med teknologi legger vi vekt på viktigheten av felles løsninger i regionen, systemer som samhandler og sikkerhetsaspektene i dette, svarer Christin Nyland, kommunikasjonssjef i Helse Sør-Øst.

Legeforeningen har kommet til en visjon om hvordan de nye elektroniske enhetene kan brukes i hverdagen. På Computerworlds spørsmål om hvordan vil nettbrett og smarttelefoner vil kunne endre arbeidsmetodene til leger og hvilken satsing fra myndigheter må til for å veilede innføring av disse verktøyene inn i norsk helsesektor, står foreningen uten svar.

«Legeforeningen har ikke nok forutsetninger om temaet til at vi kan svare på spørsmålene dine. Men vi kan opplyse om at sentralstyret er flittige brukere av nettbrett og smarttelefoner, noe som blant annet reduserer papirmengden og forenkler kommunikasjonen.» skriver presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing, i en epost.

Ikke tenkt mye på det

For leger selv er situasjonen annerledes. Mange har begynt med å ta i bruk smarte telefoner, og i økende grad også nettbrett. Først og fremst går det på medisinske oppslagsverk. Ifølge Kjartan Olafsson, aktiv i Legeforeningens it-utvalg, er satsing på nettbrett ikke prioritert ennå.

- Det vi har vært opptatt av er å få opp gode verktøy for pasientbehandling som kan være hensiktsmessig og kan skape en enklere arbeidshverdag for helsepersonell. Nettbrett kan supplere godt her. Men vi har ikke tenkt mye på det hittil. Vårt primære fokus har vært at leger kan være med å legge premisser for funksjonalitet i journalsystemene, sier Olafsson.

Men har ser stort potensial for nettbrett og smarttelfoner, i første omgang som informasjonskilde.

- Leger slår jo opp en del i referanseverk, som sykemeldingsveileder og andre referanseverk. De kan sikkert tenke seg løsninger i en arbeidshverdag som dette kan være en del av.

Olafsson påpeker at det er litt et høna og egget-problem. Så lenge det ikke er gode tjenester i norsk helsevesen vil ikke legene ha behov for å ta i bruk de nye verktøyene.

- Men det er en helt naturlig tanke.

Ikke tilrettelagt

Wasim Zahid er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har blant annet en helseblogg på Aftenpostens websider. Han bekrefter at det ikke er noen veiledning fra ledelsens side.

- Det er per i dag ikke noe som er tilrettelagt for slikt bruk, sier han.

Zahid ser potensialet med nye verktøy, spesielt nettbrett på sykehus.

- Jeg kunne tenke meg at journalsystemene er tilgjengelig på nettbrett. Nå ligger all pasientinformasjon på stasjonære pc-er, det er ikke lov å bruke trådløst nett en gang.

Leger bruker nå tid til å lese gjennom all pasientinformasjon på morgenen, og på runden etterpå må de notere på papir, som sener må føres inn på datamaskin.

- Det ville derfor være perfekt å ha journalene på nettbrett og gjennom trådløst nettverk. Hver gang pasienten har et spørsmål, kan vi gi mer presise svar til dem. Dette er teknisk helt mulig, men krever en del vilje fra sykehus og helsemyndighetene, sier Zahid.

Ifølge Zahid er det allerede mange som benytter seg av de nye verktøyene, også uten at helsemyndighetene og sykehusledelsen tar seg av saken.

- Det er helt riktig at mange bruker det i jobben sin. Men det er mest på privat initiativ. Det finnes massevis av oppslagsverk på nettet som kontinuerlig oppdateres. Medisinske kalkulatorer, det finnes mange apper på engelsk. Kanskje det finnes noen avdelinger som har retningslinjer, men de fleste velger det selv. Det kan gjøre helsearbeidet mye lettere og gi bedre kvalitet, avslutter han.

I så fall bør helseorganisasjonene kjøpe inn nettbrett, slik at det ikke er de samme som legene bruker privat.

- Og da skal vi ikke bare ha teksten fra pasientjournalene, men også men blodprøver, EKG-er og ultralyd, og mye annet, sier han.