- Lek og lær, en Ipad til hver!

- Lek og lær, en Ipad til hver!

All kommunikasjon med det offentlige skal være digital. Det skaper problemer for landets seniorer. Nå stiller de krav til regjeringen og Rigmor Aasrud.

Forrige uke inviterte fornyingsminister Rigmor Aasrud en gjeng i sin beste alder til møterommet sitt i R5-bygget.

Seniornett, Pensjonistforbundet, Statens seniorråd og et lite knippe follk fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon skulle gi tilbakemelding på regjeringens tanker om at all kommunikasjon med det offentlige skal være digital.

Forvaltningsloven ble vedtatt endret tirsdag forrige uke, og nå skal Aasrud finne ut hvordan de skal gå frem for at dette også skal være spiselig for dem som av ulike årsaker har allergi mot Ipad.

Må strykes med hårene

Ingen av de fremmøtte hadde allergi mot teknologi, men representerer alle grupper der en må gå hensynsfullt til verks for at det skal være aktuelt å ikke reservere seg mot statens store teknologi-push.

Ingeborg Moræus Hanssen, som blant annet leder styret i Seniornett, mener den eldre garde må strykes med hårene om regjeringen skal nå sine visjoner, der den grønne postkassa blir erstattet med mus og tastatur.

- Det er viktig å tenke på hvordan det legges frem. Vi vet at målgruppen vi jobber med har noen psykologiske sperrer - de snurper gjerne munnen og sier «nei takk». Og om det er noe staten har pålagt, er det enda mer snurping av munnen, påpeker hun.

Hanssen er uroa for hvordan næringslivet har duret på, ved å for eksempel stenge sine fysisiske bankkontorer, for dermed å tvinge den eldre garde til å måtte bruke nettbanken eller putte pengene i madrassen.

- Vi må heller lede folk ut i fristelse enn å tvinge dem, mener hun.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, er for teknologi, men innrømmer at de har uttalt seg negativt om ordningen.

- Særlig at du må gi tilbakemelding om at du ikke vil være med, men vi skjønner jo at dette er eneste måten. De fleste er jo på nett.

Han mener informasjon om hvordan en kan reservere seg må komme tydelig frem, kanskje særlig for dem som ikke ferdes på internett. For eksempel via organisasjonenes medlemsblader.

Nyttig, anvendbart og konkret

Dessuten stiller Norman spørsmål til statistikk som gjerne brukes i debattene rundt dette, der det for eksempel påstås at så og så mange eldre betaler regningene via nett.

- Jeg tror alle rundt bordet er litt fanget av denne retorikken, at eldre betaler regningene på nett og dermed er databrukere, mens det egentlig er barnebarna som betaler for dem, påpeker han.

- Da blir regnestykket litt feil. Jeg vet ikke om de eldre vil at barnebarna skal måtte aksessere innboksen deres for å finne ut hva som står i legejournalen.

Ellers støtter han i likhet med alle rundt bordet helhjertet selve initiativet.

- Det er et slagord jeg tar i Senirorrådet av og til: Lek og lær - en Ipad til hver, sier han.

- Jeg er gammel postmann og liker godt den gamle postkassen, men kan bli like glad i den nye!

Ivar Leveraas fra Statens seniorråd, som også sitter i styret til seniornett og er medlem i pensjonistforbundet, er også veldig klar for å ta i bruk digital postkasse og støtter grepet fra regjeringen «140 prosent», men mener det finnes en rekke betingelser. Blant annet peker han på at det må gis tilstrekkelig opplæring - det må finnes en skikkelig starthjelp. I tillegg må det bære brukervennlig og intuitivt

- Det må være nyttig, anvendbart og konkret. Jeg har selv vært med på å innføre data i arbeiderpartiet, Husbanken og Arbeidstilsynet, og har opplevd en god del ganger at de det gjelder har vegret seg. Det som har vært nøkkelen til å få de med, har vært at de finner det nyttig og anvendbart, sier han.

Larsen støtter opp:

- Alle seniorer kan lære seg å bruke en pc og komme seg på nett. Den store sperren er motivasjon. Tvang er kanskje ikke den mest sexy motiveringsfaktoren, men det går an å peke på ting som slektsforskning, bestilling av billige sydenturer og at man kan prate med barnebarna via nettet for å motivere til teknologi-bruk. Man skal ikke undervurdere motivasjon, sier han.

Skeptisk til straff

Straff var noe organisasjonene var enige om er en uting. Du skal ikke straffes for å velge bort digitalt førstevalg, mener de.

- Man bør ikke straffe dem som ikke går over til digitalt førstevalg og sette gebyrer slik som i næringslivet. Det skal i utgangspunktet ikke være straff for å ikke velge digitalt. Vi har sett det på e-resept. Du skal slippe å skrive under på skjermene på apotekene. Det er et problem for en del blinde som bruker stempel, jeg tror vi skal være glade man ikke bruker stempel på den der skjermen, sier Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet.

Leveraas skyter inn:

- Vi har vært opptatt av dette over flere år i Seniorrådet. Om du ikke kan eller vil så skal du bli betjent likevel, og det skal ikke være dyrere, sier han.

For Fugleruds del er det viktig å understreke at regjeringens ønsker å stille krav til universell utforming. Selv bruker han leselist, og alt som er Java og andre spesielle teknologier er dermed ubrukelig.

- Det gjør det ikke nødvendigvis billig, men det er nødvendig, sier han.

Bare 50 prosent av Blindeforbundets medlemmer bruker nettet, og Fuglerud ser derfor regjeringens tiltak som en fantastisk mulighet - bare det blir stilt ufravikelige krav om universell utforming.

Han trekker frem legekontorer med touch-baserte betalingsterminaler som eksempel. Hvordan har egentlig ingeniøren tenkt at blinde skal taste pin-koden sin?

Analog-forkjempere skal slippe

Aasrud fremhever at hun selv har kommet i en alder der hun i stadig økende grad må forstørre skriften på Ipad, og tar med seg innspillet. Likevel er debatten rundt universell utforming litt på siden for dagens agenda ettersom det er et bakenforliggende regelverk, påpeker hun.

Aasrud sier at de nå vil jobbe med utformingen av politikken.

- Vi har hatt planer om å ha dialog med dere. Nå er det riktignok litt hastig dette møtet her, men når saker blir saker er det spennende å jobbe med politikk. Dette ble jo lagt frem i april i fjor, og da var det helt stille, helt til vi skulle gjøre lovendringen i Stortinget, påpeker hun.

Målet er at ordningen ikke skal være negativ for noen, det skal bli en «vinn-vinn-vinn»-situasjon.

- Vi vet det vil være noen som ikke vil bruke digital post, og de skal selvsagt slippe. Vi skal ha respekt for at noen sier «dette er ikke for meg, jeg tar papir i konvolutt, takk». Da må vi lage noen forskrifter frem mot juli neste år som bestemmer hvordan det skal være, samt noen tekniske løsninger. Det er der vi vil ha hjelp av dere. Vi må også lage så gode løsninger at flest mulig blir med på det her, sier Aasrud.

Ikke bare senioerer

Det er ikke bare seniorer som er potensielle reservatører i denne ordningen.

- Vi ser at det ikke bare er eldre som faller utenfor, det er også en del innvandrere som ikke bruker it på samme måte og en del sosialhjelpsklienter. Vi ønsker å inkludere enda flere og vil bruke midler i samspill med organisasjoner.

Aasrud understreker at det er mange seniorer som er helt rå på det digitale, og ser tilbake på et par eldre kvinner hun traff på Kampen eldresenter i nyere tid.

- Der hadde alle fått Ipad som de brukte til å bestille mat med også videre. Det var to som bor der som de ikke kunne prate med fordi de var døve, men det var ikke noe problem for dem, de hadde funnet tegnspråkkurs på Youtube. Så damene oppi 70-åra var i ferd med å lære seg tegnspråk, sier Aasrud og flirer.

Offentlig Sektor