Lykkes ikke med elektroniske meldinger

Lykkes ikke med elektroniske meldinger

Vi kan bare glemme elektroniske meldinger i Helse-Norge i 2014, mener Riksreviksjonen.

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen (Dokument 3:6 2013-14) går riksrevisjonen gjennom satsingen på å utvikle et enhetlig emeldingssystem for helsesektoren.

Ikke i mål i år heller

Målet med å ha et sammenhengende elektronisk meldingssystem på plass for 2014 kan vi bare glemme. Doble systemer og papirbaserte meldinger vil henge ved lenge om ikke det tas noen grep.

- Med dagens tempo vil ikke målet om full digital meldingsutveksling bli nådd i 2014, sier leder i riksrevisorkollegiet Per-Kristian Foss under presentasjonen av rapporten.

- Det er fire tilrådinger vi gir. Den samlete virkemiddelbruken bør styrkes for å få på plass framdrift. Helsedirektoratet må sørge for å utvikle alle nødvendige nasjonale standarder for emeldingsutveksling. Norsk Helsenett SF bør styrke innsatsen ytterligere for å forbedre Adresseregisteret. De regionale helseforetakene innføre tekniske løsninger ved alle underliggende helseforetak, slik at andre aktører ikke må vente på helseforetakene, oppsummerer Foss.

Papirtregheten

Svakhetene Riksrevisjonen finner er at mye av meldingsutvekslingen mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes av mye papirbruk. Tekniske løsninger for å avvikle papirrubrikken er enten ikke utviklet, eller tatt i bruk.

- Vi finner at meldinger ofte sendes både elektronisk og som papir, og dermed blir det dobbeltarbeid og doble rutiner.

- En spesiell utfordring er at brukerne ikke er sikker på adresseringen fungerer, og at meldinger kommer fram til rette vedkommende. Man trenger ikke være veldig teknisk kompetent for å forstå at adressering må fungere, påpeker Foss.

Det er Helsenett SF som har ansvaret for det nasjonale Adresseregisteret, noe de ikke har ferdigstilt. Utfordringene er kjente og det skal pågå et arbeid i Norsk Helsenett SF for å utvikle en løsning som håndterer dette, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Departementssvikt

Det ansvarlige departementet Helse- og Omsorgsdepartementet får heftig kritikk. Deres planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med emeldinger er for svak. Konkret kritiseres dårlig utredning av status og konsekvenser i Samspill 2.0, et prosjekt som går helt tilbake til 2008.

Det samme departementet har heller ikke brukt virkemidler tilpasset mål, status og utfordringer for å etablere emeldingstjenester. «Ambisiøse mål krever sterkere virkemiddelbruk», konkluderer Riksrevisjonen.

Gjennomgang

I samband med at rapporten ferdigstilles, har Helse- og Omsorgsdepartementet gitt en kommentar og vurdering av det Riksrevisjonen har kommet fram til.

Der varsler statsråd Bent Høie at departementet vil ha en full gjennomgang av «IKT»-satsingen i helsesektoren.

- Det er ikke nødvendigvis så veldig forpliktende å ha en full gjennomgang av satsingen for å få gjort noen med påpekte mangler, kommenterte Foss.

Foss påpeker også at samhandlingsreformen er en gylden sjangse for kommunene å få plass effektive systemer. Denne helsereformen legger økt ansvar på kommunene for egne innbyggeres helse.

Bedring siste to år

Statsråden hevder også at aktiviteten blant aktørene har tatt seg opp siden 2012. Departementet vil følge opp Norsk Helsenett, Helsedirektoratet og forbedre adresseregisteret. De regionale helseforetakene vil også bli fulgt opp for å utvikle og ta i bruk tekniske løsninger for emeldinger.

Behovet for nasjonale standarder griper rett inn i debatten om å ha egne standarder eller bruke eksisterende, internasjonale standarder.

- Vi tror nasjonale standarder er mest hensiktsmessig. Samkjøring av flere typer systemer vil fungere best dersom de er i henhold til en nasjonal standard. Utfordringen for sektoren har vært at det har vært for lite ressurser satset på å få på plass disse standardene. Helseforetakene har heller prioritert Elektronisk Pasientjournal, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til Computerworld.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan for statsforvaltningen, og skal kontrollere at folkeforsamlingens vedtak oppfylles og bevilgninger brukes i statsforvaltningen i henhold til Stortingets vedtak.