- Mange ser ikke hva vi har fått til

- Mange ser ikke hva vi har fått til

Rigmor Aasrud er i ferd med å gå av som fornyingsminister. På jobb hadde hun gjerne sett at digitaliseringen gikk fortere, men privat har hun allerede en hemmelig medhjelper: Magda

Computerworld møter fornyingsministeren på hennes kontor i Akersgata, bygningen går under navnet R5 i regjeringskvartalet. Utsikten fra vinduet viser en plastbelagt høyblokk. Kontoret, som har vært hennes siden oktober 2009, ser ut som det er i ferd med å ryddes. Statsråden selv sitter bak skrivebordet, hun smiler og kommer Computerworld i møte.

- Jeg forbereder meg på å flytte ut, sier Aasrud og setter seg ned ved konferansebordet på samme kontor.

- Hvordan går det med Magda?

- Hvordan vet du om Magda? spør ministeren.

- Vi har våre kilder.

- He he, joda. Magda har det bra. Men hun kjørte seg fast igjen. Naboene ringte.

Magda er robotgressklipperen Rigmor Aasrud har hjemme på Gran. Med tre mål tomt og mye borte fra hjemmet er ikke det noen luksus, mener ministeren.

- Jeg har jo hørt at det kalles Bærumsgeit osv. Men jeg vil nesten sidestille robotgressklipperen med oppfinnelsen av vaskemaskinen. Et fantastisk redskap.

Et friskt mål

Selv om robotgresseklippere er spennende, er det it-politikk vi skal snakke om.

- Hva syns du om den påtroppende regjeringens plattform, rent it-messig?

- Det var mye gjenkjennbart. Flere digitale tjenester og felles pålogging er jo kjernen i vårt digitaliseringsprogram. Det er bra linjen videreføres, og jeg ser jo heller ikke helt hva som skulle vært alternativet. Mindre digitalisering? spør Aasrud retorisk før hun fortsetter:

- Det jeg savnet var en politikk for hvordan ikt-næringen kan utvikles.

Høyre og Frp har imidlertid langt mer ambisiøse når det gjelder bredbånd. Alle skal ha 100 megabit i løpet av en fireårsperiode.

- Det er et svært friskt mål, sier Aasrud.

- Er det gjennomførbart etter din mening?

- Det kommer til å koste.

Den avtroppende fornyingsministeren forteller at hennes departement er i besittelse av et utkast til en rapport som anslår kostnaden med full bredbåndsdekning til mellom 20 og 30 milliarder.

- Det er jo spenstig å love en årlig investering på mellom fem og åtte milliarder til bredbånd. Det er ikke sikkert markedet vil ta kostnaden, og hvor skal eventuelle statlige milliarder komme fra?

- Godt i gang

Fornyingsminister Rigmor Aasrud trekker frem Digitaliseringsprogrammet på spørsmål om hva hun er mest fornøyd med å ha fått til. Programmet lanserte hun med statsminister Jens Stoltenberg ved sin side i april 2012.

- Mange ser ikke helt hva vi har fått til. Vi endret forvaltningsloven og stilte klare krav til offentlige etaters digitalisering.

- Kom planene for sent inn i perioden?

- Det kan du sikkert si, men slike ting tar tid. Det er mange interessenter. 22. juli tok også mye tid for oss. Men jeg mener vi har lagt et solid grunnlag for digitaliseringen av offentlig sektor.

Rigmor Aasruds departement gikk nylig gjennom hindringer for den offentlige digitaliseringen. Funnene var overraskende, lover og regler er ikke så store hindre man først hadde trodd.

- Rapporten er ikke helt klar. Funnene så langt tyder imidlertid på at det ikke er lover som er det største hinderet for digitalisering. Så vi må lete etter andre årsaker for at det tar tid. Har det noe med holdninger eller endringsvilje å gjøre? sier Aasrud og fortsetter:

- Det som er helt klart at man ofte undervurderer kompleksiteten i det å ha mange interessenter.

- Er det derfor dere la ned Politiets data- og materielltjeneste og overførte makten til Politidirektoratet?

- Det var ingen lett beslutning for meg. PDMT har hovedkontor i hjemkommunen min. Skal man lykkes med digitalisering må man aldri la de som er operative drive med det strategiske. Fagmiljøene skal lyttes til, men andre må definere policy og strategi.

- Er det mulig å sentralisere mer it i offentlig sektor?

- Både ja og nei. Drift, lagring og fellesfunksjoner som lønn og regnskap kan sentraliseres – det er det også behov for. Men jeg er ikke like sikker på for eksempel ett sykehussystem for hele helse-Norge.

Både for og mot sentralisering

Aasrud, som snart går tilbake som stortingsrepresentant, mener felles arkitektur, standardisering og krav om informasjonsutveksling er viktigere enn store sentraliserte applikasjoner.

- Velger man akkurat samme løsninger for hele offentlig sektor får leverandørene av de aktuelle systemene monopol – det er ikke heldig. Og det er definitivt ikke heldig for den norske it-bransjen.

- Hva tenkte du da Computerworld kåret statsråd med statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, til Norges mektigst på it?

- Jeg har et godt samarbeid med Karl Eirik. Statsministerens kontor har mye makt over de andre departementene og var viktig å ha med på laget da Digitaliseringsprogrammet ble laget. Karl Eirik ledet møtene og det er han flink til. Men arbeidet ble definitivt gjort her, sier Aasrud.

Computerworld får et signal fra informasjonsavdelingens representant. Intervjuet er snart over. Vi beveger oss inn på konferanserommet for å ta noen bilder.

- Jeg må finne frem en svart kjole, tenker ministeren høyt i det vi passerer garderoben.

- Ingen bunad?

- Det er ikke vanlig for regjeringen når Stortinget har sin høytidelige åpning. Vi må gå i sort. Men en del stortingsrepresentanter har på bunaden.

Om få dager er Rigmor Aasrud igjen stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Og Magda er fortsatt ensom på Gran.

Les om:

Offentlig Sektor