Mener staten bør betale for DLD

Mener staten bør betale for DLD

Regningen for Datalagringsdirektivet må tas av staten. Det mener et utvalg.

I dag overrakte et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskaps- samt Samferdselsdepartementet konklusjonene om hvordan de mener kostnadene skal fordeles i forbindelse med innføring av Datalagringsdirektivet (DLD).

Utvalget mener enstemmig at staten skal ta regninga, og at operatørene bare skal betale en andel. Hva andelen blir er uvisst, men kan avhenge av ting som operatørens størrelse og bransje.

Nå begynner det å bli travelt for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. 1. juli er datoen som er satt av regjeringen for DLD. Det er seks måneder til, og Kleppa understrekte regelmessig at dette er svært kort tid til, men at de bare må forholde seg til den datoen.

- Er 1. juli en dato som frustrerer deg?

Kleppa bruker rundt åtte sekunder fylt med ord som «eh» på å lete etter det diplomatisk rette svaret. Så sier hun:

- Det sier seg selv at det er kort tid. Det er mye som skal på plass. Det ideelle ville vært at ulike løp fulgte etter hverandre, i stedet for flere arbeid som gjøres parallelt. Men 1. juli er datoen som er satt.

Neppe høring på konklusjon

Pressekorpset som var til stede ved overrekkelsen fortsatte å presse Kleppa på tidsperspektivet. Til slutt innrømmet hun at konklusjonene som ble overbrakt i dag neppe kommer på høring – det er det rett og slett ikke tid til, om alt skal være klappert og klart 1. juli. I stedet vil trolig innholdet gå rett inn i den kommende DLD-forskriften. Denne forskriften vil så bli sendt på høring.

- Det er klart, det kan tenkes at deler av dette må utsettes noe. Men dette vil jeg ikke forskuttere. Vi forholder oss til 1. juli. Men prosessen mellom samferdsel og justis må være rask.

Årsaken til konlusjon

Tilbake til selve dokumentet som ble overlevert i dag. Utvalgets konklusjon er altså at staten skal dekke kostnaden for DLD, trukket fra en variabel andel den enkelte leverandør skal betale.

- Vi snakket om svært høye kostnader forbundet med innføring, særlig på grunn av særnorske krav som at bedriftene ikke selv skal ha tilgang til og nytte av dataene. Denne løsningen gir myndighetene insentiv til å vurdere kost/nytte ved kravene som stilles, sier utvalgets leder, tingrettsdommer Siri Vigmostad.

Bedriftenes andel er der for å sikre at bedriftene skal velge mest mulig kostnadseffektive løsninger. I forslaget fra utvalget gjelder denne kostnadsfordelingen også den løpende driften av DLD.

Pris uvisst

Hva prisen for kalaset blir, og mer konkret hva andelen for leverandørene blir, har ikke utvalget konkludert på. Årsaken er rett og slett at de ikke vet.

- Vi vet ikke helt hva kostnaden blir, og derfor har vi heller ikke konkludert med hva andelen blir, sier Vigmostad.

Litt av problemet har vært parallelle arbeid som ville fått ringvirkninger for en eventuell kostnadsberegning, som arbeidet med ny forskrift om datalagring. Dette arbeidet gjør at tidligere estimater ikke lenger kan tas hensyn til.

- Vi har naturligvis ikke kjent resultatet av dette arbeidet, og har dermed ikke kunne satt endelige krav.

«Utvalget mener at myndighetene bør ta en betydelig andel av kostandene», heter det likevel i sammendraget av deres skriftlige konklusjon.

Har dårlig tid

Kleppa roser arbeidet utvalget har gjort.

- Det er klart det er krevende å be dere komme frem til en modell uten å vite kostnadene, sier Kleppa .

Nå skal departementet hennes i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet gå så nøye gjennom utvalgets forslag som de klarer på den korte tiden de har – på dagen i dag nøyaktig seks måneder. Kleppa varsler en rask avgjørelse.

- Vi har fryktelig dårlig tid, men forholder oss til fristen 1. juli.

Kuvending

Utvalget har også bestått av professor Erling Eide fra Institutt for privatrett; siviløkonom Halvor Nafstad; politiinspektør Bente Storruste fra Politidirektoratet; politiadvokat Reinert Mønster Ottesen fra Kripos; direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse; sikkerhetssjef Hanne Tangen Nilsen i Telenor; seniorrådgiver Camilla Ongre fra Post- og teletilsynet; sjefsingeniør jarle Kiil fra Post- og teletilsynet. Sekretær for utvalget har vært seniorrådgiver Aleksander Iversen fra Post- og teletilsynet.

Daværende justisminister Knut Storberget har tidligere antydet at operatørene måtte ta hele regninga. Det fikk organisasjoner som IKT-Norge til å rase.

Her er utvalgets hovednøkkelpunkter i utvalgets egne ord:

  • Kostnadsfordelingsmodellen skal bidra til kostnadseffektivitet ved at krav som staten stiller påvirker kostnaden som staten skal dekke.
  • Kostnadsfordelingsmodellen skal bidra til å minimere negative virkninger i ekommarkedet.
  • Kostnadsfordelingsmodellen skal gi tilbyderne insentiver til å implementere kostnadseffektive løsninger.
  • Kostnadsfordelingsmodellen skal understøtte formålet med datalagringen, nemlig å være et verktøy til bruk for etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av alvorlige straffbare forhold.