Mener staten må få mer kjeft

Mener staten må få mer kjeft

- Staten har ofte skyld i skandaleprosjekter, mener Magne Jørgensen.

Det er ingen hemmelighet at store offentlige it-prosjekter har en tendens til å tryne. Ikke alltid er det så synlig som med hovedstadens Flexus-satsning, der de ubrukte adgangsportene hver dag hindrer tusenvis av reisende å komme seg lett inn og ut av T-banestasjonene.

Men også mer "usynlige" prosjekter, som Golf/FLO, Statens vegvesen, Nødnettet og Førerkort- og motorvognregisteret, har koster skattebetalerne mye penger.

- Jeg vil si det er farlig at et prosjekt koster mer penger eller tid enn det skal. Det er skattekroner som Stortinget og regjeringen har bestemt hva skal brukes til. Da er det aldri greit hvis det er økte kostnader, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

Danskene er heller ikke ukjente med mislykkede it-prosjekter. Det er bakgrunnen for rapporten "Professionalisering af arbejdet med statslige it-prosjekter i Danmark". Holte har vært i Danmark for å snakke om den store kartleggingen våre naboer har gjort. I tillegg har danskene vært i Oslo for å presentere resultatene.

- Vi kan lære mye av dem, sier Holte.

Dystert bilde

Rapporten skisserer et dystert bilde av it-prosjekter i offentlig regi. Et lite antall superprosjekter sluker den største andelen av de offentlige it-kronene. De 15 store prosjektene som ble kartlagt hadde i gjennomsnitt en budsjettoverskridelse på 282 millioner danske kroner. Hele 74 prosent hadde vesentlige tidsoverskridelser. Ti av femten hadde større endringer i prosjektet underveis, mens fire av de femten prosjektene byttet ut leverandører underveis.

- Jeg tror situasjonen i Danmark er veldig lik den i Norge, sier Magne Jørgensen, it-forsker ved forskningssenteret Simula Research Laboratory.

Danskene ser store utfordringer i fremtiden. De forventer at økte underskudd på budsjettene vil tvinge frem tydelige prioriteringer også på it-prosjekter. Det forventes en mangel på kvalifisert arbeidskraft. I samme periode øker borgernes forventninger til offentlige tjenester. Det betyr at det må en endring i holdninger til for å takle utfordringene.

Høy feilrate

Ifølge Jørgensen er god prosjektkompetanse nøkkelen til vellykkede it-innføringer. Det er helt avgjørende at det offentlige sitter på nok kunnskap om det de driver med, mener han.

- Mye avhenger av at man er en kompetent kunde. En studie viste at de som brukte mindre enn 20 prosent av it-budsjettet på egne ressurser, hadde en tre ganger så høy feilrate i it-prosjektene som de andre.

Ifølge Jørgensen blir leverandørene for ofte Svarteper når prosjekter feiler. Det er manglende modenhet og innsats hos kunden, det offentlige, som er den vesentligste årsak til at prosjekter skakk-kjøres.

- Stort sett får kundene for lite skyld, og veldig ofte er det leverandørene som får for mye skylda.

- Så vi må kjefte mer på staten?

- Ja, staten må i likhet med alle andre følges kritisk. Uten det får staten lov til å tro det er lettere å være it-kunde enn det egentlig er, sier Jørgensen.

Holte i Difi er langt på vei enig med Jørgensen i at offentlig sektor må bli flinkere. Et it-prosjekt er ikke det samme som å bygge en vei, mener han.

- I hvilket som helst skandaleprosjekt ligger skylda på begge sider. Det er sjeldent rimelig å skylde bare på konsulentene. Men skylda for at prosjekter går dårlig legges ofte på det offentlige alene.