Microsoft-smell for Helse Nord

Helse Nord må betale over 40 millioner kroner til Microsoft, etter å ha brukt programvare fra selskapet uten å ha lisens, skriver NRK.no.

Det handler om lisenser som har blitt gjenbrukt flere ganger, uten at det er betalt for. Dette grunnes at det har blitt flere brukere, noe helseforetaket ikke har hatt kontroll på.

- Kontrollen har vært for for dårlig, sier direktør for eieravdelingen i Helse Nord, Paul Martin Strand, til NRK.

Må sjekke

- Dette er sjokkerende tall. Dette viser hvor mye det offentlige bruker på it uten å vite det, sier Heidi Austlid, direktør i Senter for fri programvare, til Computerworld.

Austlid er ikke i tvil at regningen stemmer. Det går fort mye penger til lisenser.

- Først og fremst er det alltid viktig å ha kontroll og betale regningene sine, men etter det bør man ta en god sjekk av hva man egentlig trenger, sier hun.

Austlid har påpekt ved flere anledninger at det offentlige kan spare veldig mye penger ved å se på lisensbruken.

Pasienttilbud

Offentlige instanser har lite oversikt over hva de bruker i lisenspenger. Umerket går enorme summer ut av vinduet uten at det er behov for det. Austlid fremmer et eksempel om en kommune som bruker to millioner kroner i en treårs periode på lisenser. Ved bruk av åpne løsninger faller kostnadene til 100.000 kroner.

- Da sparer man altså 1,9 millioner kroner i løpet av tre år. For kommunene er det mye penger som kan brukes andre steder.

Til Aftenposten sier Paul Martin Strand at ha ikke tror de ekstra 40 millionene vil gå ut over pasienttilbudet eller noen andre store prosjekter. Men ifølge Austlid vil en så stor sum i et allerede presset helseforetak har store følger.

- Man kan bruke pengene på helt andre ting. For 40 millioner kroner får du mye ekstra helsetilbud, sier hun.

Ingen tall

Austlid er irritert over at det ikke finnes en oversikt over hvor mye penger det offentlige i Norge bruker på it. I september skrev Computerworld at ingen har oversikt over offentlige it-kostnader. Verken Fornyingsdepartementet (FAD) eller it-direktoratet (Difi) kunne vise til konkrete tall.

- Vi har ingen eksakte tall ut over tallene fra SSB. Det er ikke gjort noen egne beregninger fra myndighetssiden ut over det. Vi skulle gjerne hatt bedre tall, svarte avdelingsdirektør Kai-Ove Nauen i FAD.

Også direktør Hans Christian Holte i Difi måtte melde pass på Computerworlds spørsmål.

- Vi har ingen presise og gode tall. Vi opererer med IKT-Norges anslag, svarte han.

For Austlid er Helse Nords lisenstabbe en ytterligere bevis på at det trengs formelle tall for å synliggjøre pengebruken på dette området.

- Det er utrolig at ingen vet hva det offentlige bruker i penger til it, mens vi vet at det kan spares veldig mye som kan brukes andre plasser, sier hun.

LES OGSÅ:

Kostnadsramme

Ifølge Austlid bruker de fleste offentlige organisasjoner rundt 20 prosent av kapasiteten de betaler for, noe man slipper hvis man bruker fri programvare.

- 40 millioner kroner i ekstra lisenskostnader viser jo kostnadsrammene vi snakker om. Dette bør være en skikkelig sterk oppfordring for alle i offentlige sektor å gå gjennom lisenskostnadene for å finne ut hva man faktisk trenger, sier hun.

- Er du egentlig glad slike saker kommer i mediene?

- Vi vet at det offentlige betaler uforholdsmessig mye for lisenser. Det er et godt eksempel på det, sier hun.

Les mer om helse og it i Computerworld Helse