Mobilutvikling for fremgang og vekst

Mobilutvikling for fremgang og vekst

KRONIKK: Mens vi diskuterer i Norge, leder andre an utviklingen.

Smarte mobiltelefoner har gjennomgått en utrolig utvikling de siste årene, med bedre brukergrensesnitt, høyhastighets internett og åpen kildekode. Og telefonen utvikler seg fra å være et verktøy for telefoni og sms-er, til å bli et verktøy for å alltid være på nett og utnytte mange nye applikasjoner på internett - for nytte og underholdning.

Mens Apple har mye suksess med sin Iphone og salg av smarte applikasjoner, får man et helt annet bilde av hvor teknologiutviklingen i verden foregår ved å se på innsiden av en smart mobiltelefon. Komponentene er nesten bare asiatiske; skjermen er fra Japan, flashminnet fra Sør-Korea og telefonen ble sammenstilt i Kina. Apples bidrag er design og software, og å integrere teknologiene fra andre.

Hvert år brukes nesten 1000 milliarder dollar globalt på forskning og utvikling innenfor computing, telekommunikasjon og elektronikk, der USA står for en tredjedel. At USA er store på forskning og utvikling er noe alle vet. Men veksten kommer andre steder. Mens amerikanske og europeiske selskapers forskning og utvikling kun vokste en til to prosent mellom 2001 og 2006, vokste tilsvarende indeks i Kina med hele 23 prosent!.

Kina passerer nå snart Japan i total bruk på forskning, fra noe som var tilnærmet nær null for ti år siden. Og som prosentandel av BNP er Kinas satsing nå på linje med Europas, når det gjelder bedrifters satsing på forskning og utvikling.

Korea satser også stort. I 2007 brukte Samsung mer penger på forskning og utvikling enn selveste IBM. Sør-koreanske bedrifter bruker mer på forskning og utvikling, som prosentandel av salg, enn europeiske og japanske bedrifter og haler innpå de amerikanske. Men mens USA satser på tjenester, fortsetter Asia å bruke store forskningsmidler på maskinvare (et unntak er India som også satser stort på tjenester).

Selv topologien til internett er blitt mindre amerikansk. I 1999 passerte rundt 90 prosent av Asias internett-trafikk USA, i dag er det mindre enn 54 prosent.

Hvordan dette kunnskapskappløpet vil ende, er det få som aner konturene av. Det dreier seg om å tiltrekke seg de riktige hodene, ha de beste utdanningsinstitusjonene, ha et godt innovasjonsklima i landet, samt evne til å ta vare på gode ideer, og evne å utvikle de gode ideene til store internasjonale flaggskip som konkurrerer på verdensmarkedet.

Og mens andre land satser og leder an i teknologiutviklingen, fortsetter debatten i Norge om å satse mer på forskning og utvikling. For mange av oss synes det helt unødvendig å stille spørsmålet ved om Norge skal henge med i kunnskapsøkonomien. Vi har rett og slett ikke råd til å la være. Vi har ikke råd til å bruke tid på utredninger, høringsrunder, komitédebatter, og mere til, før en eventuell økning i Statsbudsjettet for 2015.

Sannsynligvis må it-bransjen bli bedre på lobbyvirksomhet. Vi har jo stått for en utrolig stor verdiskapning de siste årene, men åpenbart vært for dårlige til å få dette frem i lyset. Vi kan, vi vil og får det til.

Det er Norge som har skapt sterke miljøer som Fast Search and Transfer, Trolltech, Opera, Funcom og Playfish. Og det finnes noen vi ikke har nevnt her. Ikke minst er det skapt en håndfull "apps" til iPhone med base i Norge. Men det er rom for mere, minst det dobbelte. Hvis vi vil. Hvilken statsråd vil ta denne ballen og sørge for at vi bygger videre på de miljøene vi har, og samtidig skape grobunn for flere? Trond Giske? Eller Rigmor Aasrud?

Hva tror du? Har vi de ministerne vi trenger for å få det til? Si din egen mening under!