Nå blir det kart-endringer

Nå blir det kart-endringer

Staten tar selvkritikk for utdatert kart-klikk-avgift. Regjeringen kommer med førjulsgave til Kartverket og dets brukere, men varsler at varden vil legges sten for sten.

Tirsdag markerte et taktskifte for Statens kartverk. Inntil nå har kartverket, fra sine aller fleste brukere, måttet ta seg grådig betalt for kartdata. Ikke etter eget ønske, men fordi det er slik de har vært finansiert - gjennom stivprisede betalinger.

Men så kom fornyingsminister Rigmor Aasrud og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell med en orientering om kartverkets fremtid tirsdag etter lunsj.

De hadde sammen med kartverksjef Anne Cahrine Frøstrup tatt turen til den kart-intensive it-bedriften Geodata for å spre litt juleglede noen måneder før valget.

- Regjeringen har satt i gang arbeidet med en plan for frigivelse av kartdata fra det offentlige i årene som kommer, sier Solhjell.

Hovedkartserien innen årsslutt

Planen skal de presentere om kort tid, trolig rundt sommeren, selv om Solhjell ikke tør si om det i så fall er før sommeren. I planen skal det beskrives hva som er viktigst å frigjøre først, alt kommer neppe på likt. Det må også beskrives i hvilken form det skal komme.

Men for å tross alt vise sin godvilje, kan tidligere orienteringsløper og selverklært kartnerd Solhjell meddele at det allerede finnes enkelte konkrete planer.

Den landsdekkende såkalte 1-50.000-serien, også kjent som «den norske hovedkartserien» - kart du fra før typisk kanskje er kjent med fra turer i skog og mark, tilgjengeliggjøres i løpet av året. Det samme gjelder adresse- og veidata, det vil si geometridata om hvor veiene går.

Kritikk for klikk-avgift

Det skal også tas stilling til prismodell. Dagens modell henger tilbake fra fordums tid, og er ikke enkel økonomisk sett å forholde seg til for selskaper som Geodata. Det er priset per såkalt klikk, altså hver gang noen zoomer inn eller flytter på utsnittet på et kart - som har sammenheng med dagene der papirbaserte regjerte, alle med ulike målestokker og kartblad.

- Sånn det er nå er det priset etter bruk, ikke kostnaden man har hatt for produksjonen, påpeker Geir Hansen, som fremhever hvor hinsides kartverkets prisbilde blir i dagens verden av nettbrett der en av de mye brukte nyttefunksjonene er at man med fingerspissen kan skyve seg rundt til ulike utsnitt og klype seg ut og inn for å navigere via kart.

- Om man skal betale per klikk får du en suksessfylt applikasjon som lastes ned og brukes av mange, men med en enorm kostnad. Tenk om hastigheten på bredbånd fortsatt var veldig dyr eller du måtte betalt per nedlastede megabyte. Tenk på hva det ville gjort for innovasjonen, sier Hansen.

Kartverket enig i klikk-kritikk

Han er ikke uvillig til å betale noen slanter for kart til kartverket, men mener dagens modell må forkastes.

- Fos oss handler det om en forutsigbar prismodell og et prisbilde som ikke forhindrer innovasjon. Jeg er opptatt av at man som leverandør skal kunne kjøpe datasett for fastpris og kunne verdiøke og innovere på toppen av det. Det er viderebruksbiten som kanskje er det viktigste, det som refereres til som klikk-avgiften.

Kartverkdirektør Frøstrup er helt enig.

- Vi fra kartverket har sett de ulempene i prismodellen som du peker på. Derfor har vi satt i gang et viktig og krevende arbeid med ekstern bistand, og tar sikte på å imøtekomme de ønskene du har fra 1. januar 2014. Jeg er helt enig i det du peker på, det er lite grad av forutsigbarhet og krevende å håndtere for oss alle, sier hun.

- Vi i kartverket vil jo veldig gjerne at våre data skal bli brukt, og jo enklere og rimeligere tilgjengelig de er, jo mer blir de brukt. Så vi er glad for å ha kommet et stykke på vei med dagens kunngjøring. Hittil har vi i kartverket frigitt det vi har klart innenfor de rammene vi har, så vi er glade for at vi får finansieringsbistand.

Ingen kjapp prosess

Solhjell understreker at Rom ikke ble bygget på en dag. Prosessen med å åpne kartverket er et delvis krevende felt - publikum og leverandører vil nok ha data levert på to litt forskjellige måter. Og så er det dette med sjødata, det er komplisert. Det er nemlig regulert av et internasjonalt samarbeid.

I år er det satt av ti millioner kroner til prosessen.

- Det er jo ikke fullårseffekt, den summen gjelder for siste halvår. Jeg tørr ikke si eksakt beløp det vil medføre neste år, emn de store tingene gjenstår. Dette er en del av et større bilde. Frigivelse av data er viktig, men handler om mer enn bare kvantitet. Det er hvordan vi gjør ting også.

Det er penger å spare og tjene for staten også. Det finnes ikke tall på hvor mye Norge kan spare, men EU har anslått et verdiskapningspotensial for viderebruk av data til hele 26 milliarder Euro.

Men Danmark og Finland ligger jo langt foran, påpeker Finansavisens utsendte, som lurer på hvor ambisjonsnivået er.

- Vi har sett på det de har gjort, og vi vil jo være minst like gode som dem. Men vi får ikke det til på tre måneder, sier Solhjell.

- Om noen år er det naturlig at vi kan ha strekt oss forbi.

Hansen fra Geodata lurer på om frislipp av kartdata vil innebære frislipp helt ned til roten, kjent som FKB. FKB står for Felles kartdatabase og er de mest detaljerte kartene, selve indrefileten og alle karnerders våte drøm.

- Jeg tror vi nok må komme tilbake til hva som står i planen, det kan være litt forskjellige og ulike behov. Vi tar gjerne innspill og synspunkt, sier Solhjell.

Åpne data gir nye apps

Aasrud peker på at Mattilsynet for eksempel er livredde for å gi fra seg blåskjelldata - rett og slett fordi enhver feil i datasettet eller i leddene etterpå kan gi alvorlige konsekvenser. Personvern er heller ikke uvesentlig, påpeker hun.

Likevel gleder hun seg til fremtiden, når den enn måtte komme for fullt.

- Jeg tror det blir moro når vi kan koble kart med innholdstjenester, for eksempel en app som viser hvilken trikk du skal ta når du skal på kino.

Hansen mener potensialet er enormt, så fremt smarttelefongenerasjonen hjelper til.

- Det offentlige, og Geodata også som en 25 år gammel bedrift forsåvidt, er relativt sidrumpa sammenlignet med potensialet jeg tror er mulig å til for eksempelvis ferskere app-utviklere. Jeg tror man kan få til enormt mye innovasjon folk på min alder ikke fatter, sier han.