Nå er han på den andre siden

Nå er han på den andre siden

Tidligere Abelia-leder Paul Chaffey ble dynget ned med spørsmål i sitt første "skarpe" møte med it-bransjen som statssekretær.

– Vi har bare sittet i seks uker, og det er ikke alt som er på plass og som jeg kan svare på i detaljer. Men denne gjelder fortsatt, sa Paul Chaffey, som for å berolige forsamlingen.

I hånda holdt han opp den avtroppende regjeringens store fremlegging om digitaliseringen av Norge fra i vår, Digital Agenda.

Demper forventningene

Oppmøtet var stort, og spørsmålsrunden ditto lang, da IKT-Norges Heidi Austlid i går for første gang kunne servere it-ledere, mange fra offentlig sektor, et ansikt-til-ansikt-møte med den nybakte statssekretæren i det like nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Med en seminartittel som "Hva skal regjeringen digitalisere?" inviteres det mildt sagt til debatt – ikke minst i møte med den som av mange er utpekt som "it-statssekretæren" i det nye superdepartementet.

Men det var en Chaffey bevisst på sin nye rolle som inntok podiet i auditoriet hos Oracle på Lysaker.

– "Har vi nå en it-minister og it-statssekretær?" Vel, vi er for det første ikke et næringsdepartement. Og mye av den it-relaterte næringspolitikken er dessuten heller ikke i Næringsdepartementet: Skattepolitikken, noe av det aller viktigste, ligger fortsatt i Finansdepartementet. Kunnskap ligger i Kunnskapsdepartementet, bredbånd ligger under Samferdselsdepartementet. Vi har ikke endret grunnlovene rundt sektorenes rapporteringsansvar, sa Chaffey.

To komma tre

Det vi derimot har fått, ifølge Chaffey, er "to og en tredjedels departement" samlet under én fane.

– Med unntak av kirke- og konkurransepolitikken er det gamle FAD innlemmet i Kommunaldepartementet. I tillegg - og dette er tredjedelen - er planavdelingen i Miljøverndepartementet trukket inn. Summert blir det rundt 400 departmentsansatte, og mange underliggende etater. Dette gjør at vi kan se bolig, bygg, planverk, kommune og stat i én sammenheng, noe også KS mener er lurt, sa Chaffey.

Det betyr ikke at all ikt og alle offentlige ikt-relaterte problemer nå er samlet, innrømmer han.

– Men ganske mange. Og departementsstrukturen er en erkjennelse av at den norske stat er sektorisert, at utfordringer faller mellom stoler, og at det ikke alltid er opplagt hvor en problemstilling hører hjemme og hvem som er hovedeier, sa statssekretæren.

Vil ikke "ta" kommunene

Den tidligere Abelia-lederen har i sin nye rolle opplevd mange oppfordringer om "endelig å ta kommunesektoren", som han ordlegger det.

– Til det er det å si at regjeringen har gått til valg på mer lokaldemokrati. Det betyr at de skal kunne ta flere viktige beslutninger selv. Det er ingen motsetning mellom lokaldemokrati og fellesløsninger, men det er ikke riktig å si at statsråden nå skal inn og bestemme over kommunene, sa Chaffey.

KS rapporterer at kommunene ønsker mer sentral ikt-styring, og mange ber ifølge Chaffey om sentralstyrt sammenslåing.

– Men det finnes gode og dårlige måter å gjøre dette på. Å styre alt fra Oslo er en dårlig oppskrift, de som bor rundt i landet vet best. Men det er mulig å dytte ting i riktig retning. Vi ser konkret for oss en tjenesteplattform, dernest en incentivstruktur hvor kommunene i størst mulig grad velger smarte løsninger, ikke blir pålagt ting. Jeg har måttet lære mye om kommuneøkonomi på kort tid, men føler meg trygg på én ting allerede: I balansen mellom øremerkede tiltak og frie inntekter, ligger neppe løsningen i å gjøre enda større deler av kommuneøkonomien knyttet opp mot øremerking, sier Chaffey.

– Trenger Difis rolle

Mange i forsamlingen ville vite regjeringens videre tanker om Difi.

– Med en så stor gjennomgang av organiseringen på departementssiden, er det naturlig å se også om underliggende direktorater har riktig organisering, portefølje og oppgaver. Her er det verdt å huske at Difi heller ikke er utelukkende et it-direktorat, men også et direktorat for offentlig ledelse i utvidet forstand. Og en av våre viktigste oppgaver er å skape bedre ledere - ledere som fyller handlingsrommet sitt og tar mer ansvar. Difi må i så måte utstyres med den verktøykassen som skal til, sa Chaffey.

Han understreket at regjeringen ikke har noen underliggende ambisjon om å fjerne Difi.

– Dette er en gjennomgang som faller seg naturlig i forbindelse med at det uansett var en endring i Difis ledelse. "Skal Difi være der?" spør noen, men det er ikke noe mål å fjerne det. Vi har mange og store utfordringer på tvers av sektorer - det å sørge for kompetente miljøer til å støtte oss i denne prosessen, er noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre, sier Chaffey.

– It er ikke en utgiftspost

Den nye statssekretæren ser på den som en av sine sentrale utfordringer å gjøre det lettere å høste effektiviseringsgevinster gjennom it-investeringer, uten at det først må føres opp som rene utgiftsposter i kommunebudsjetter rundt om i landet.

– Vi er opptatte av gjennomføringskraft. Én ting er å lage lister og ambisjoner, en annen ting er å gjøre det. Vi vil ha et høyere tempo enn før: Det kan ha noe med penger å gjøre, men også organisering. Ikt burde egentlig ikke være på kostnadssiden i et budsjett, når hele hensikten bak investeringen er å effektivisere en organisasjon. Men dette er vanskelig å synliggjøre i en politisk hverdag med ettårsbudsjetter. Det å gjøre det lettere å synliggjøre effektene av it-investeringer, er et viktig skritt, sa Chaffey.

Han påpekte også forskjellen i risikoprofil mellom offentlig og private virksomheter som et mulig innovasjonshinder.

– Den vil nok alltid være litt annerledes. Men likevel: I det offentlige er det gjerne slik at om man tar null risiko, får man ingen prorblemer: Sjefen får ingen spørsmål, statsråden får ingen problemer, Riksrevisjonen blir fornøyd. Men det skjer heller ingen utvikling. Når man snakker om innovasjon i offentlig sektor er det egentlig feil begrep. Innovasjon foregår ikke i en sektor, men mellom sektorer, sa Chaffey.

Det å få til dette partnerskapet mellom offentlig og privat sektor gjøres vanskelig av en overfølsomhet for feil i anbudsprosesser, mener han.

– Man kan få inntrykk av at mange offentlige innkjøpere passer på å ikke snakke med dem med best kompetanse før valg av løsning, i frykt for å bryte regler i forbindelse med senere anbud. Derfor trenger vi flere, og bedre, møteplasser, sa Chaffey.