Nå må staten kunne motta efaktura

Nå må staten kunne motta efaktura

Bruk av elektronisk faktura skal spare milliarder, likevel går utviklingen tregt.

To år etter at daværende it-statsråd Heidi Grande Røys foreslo at efaktura skal bli obligatorisk i staten, utløp første fredag. Fra 1. juli skal nemlig alle statlige virksomheter og etater ha støtte for å motta efaktura.

Fra 1. juli 2012 er målet at alle fakturaer inn til det offentlige skal gå elektronisk. Da skal kommunesektoren også være med.

Ifølge Fornyingsdepartementet har 199 av 280 virksomheter overholdt fristen.

- Det er 199 av de 280 statlige etater og virksomheter som rapporterer til Senter for Statlig Økonomistyring som er klare per i dag. De resterende 81 er i gang, men står i kø for å få sluttført sine efakturaprosjekter, forteller Vibeke Schjem, kommunikasjonsrådgiver i FAD til Computerworld.

Tallene er basert på SSØ-informasjon og er satt sammen av DiFi. Schjem presiserer at tallene ikke er endelige, og at det heller ikke er helt klart når de siste etatene er klare. Men alle departementene og det sentrale Folkeregisteret har overholdt fristen. Av de andre 199 som er klare, er 148 statlige virksomheter, 11 er høgskoler og 20 virksomheter er kunder hos Unit 4 Agresso.

Millioner sparer milliarder

I januar sa nåværende it-statsråd Rigmor Aasrud til deltakerne i den andre nasjonale efakturakonferansen at innføring av efaktura er en del av å effektivisere driften av offentlig forvaltning. Ansatte i offentlig sektor skal frigis til å gjøre de oppgavene mennesker er best til å gjøre. Resten skal blant annet it ta seg av.

Det er ikke snakk om småsummer. Det er rundt 25 millioner fakturaer som kommer til det offentlige i året. Fem millioner går til statlige etater. De resterende 80 prosentene går til kommunene. For Staten alene er innsparingen én milliard over ti år. Ifølge Unit 4 Agresso, en av leverandørene av slike efaktura-løsninger, er innsparingen for leverandørene til staten rundt 178 millioner kroner.

– Kommunene er naturligvis spent på om innføringen av efaktura i de statlige virksomhetene gir de forventede positive resultatene. Og dersom privat næringsliv ser at det nye formatet i offentlig sektor benyttes og fungerer, er veien kort til at de også tar systemet i bruk, sier Øyvind Skarelven, som er løsningsarkitekt i UNIT4 Agresso.

Innsparingen hos private bedrifter er blant annet basert på anslag der tid og kostnader med manuell tillaging, utskrift og sending kan komme opp 250 kroner per faktura. En annen efakturaleverandør, Basware, forteller til Computerworld at de enkleste ekfakturaløsningene er nettbaserte, koster 125 kroner i måneden å ha tilgang til og 2,50 kroner per faktura å bruke.

Den største usikkerhetsfaktoren er hvordan dette arter seg for den vanligste bedriftsformen i Norge. 483.000 bedrifter er smb-er med inntil 100 ansatte. 3000 bedrifter er større enn dette, ifølge SSB. De fleste av de største er klare med efakturaløsninger. Det er ikke tilstanden blant de vanlige bedriftene. Hvor tregt det går i næringslivet forteller efakturabruken om. Rundt 12 prosent av fakturaer bedrifter imellom (B2B) går elektronisk.

Skepsis til regningen

Et problem er hvem som skal plukke opp regningen for omleggingen. KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, antyder dette i sin høring til Kommuneøkonomiproposisjonen for 2012. Dette er Regjeringens forslag til hvilke nasjonale mål og hvilke økonomiske rammer kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til neste år.

KS er helt for efaktura, men sier til Stortinget at “Det er viktig at de økonomiske konsekvensene for kommunal sektor blir utredet, da en ser stor forskjell på modenhetsnivået i kommunal sektor når det gjelder bevissthet og kompetanse knyttet til bruk av elektronisk faktura.”

Forbeholdet deres er imidlertid etter hvert typisk og neppe godt nytt: “KS er positiv til at det etableres felles tekniske standarder for offentlig sektor, men er skeptisk til etablering av statlige løsninger som gir uforutsigbare merkostnader for kommunene, f.eks knyttet til felles finansiering av videreutvikling, forvaltning og drift”. Det kan tolkes dit at kommunesektoren næres dyp skepsis til hvor mye de faktisk kommer til å spare på dette, og de har ikke tenkt å sitte igjen med hele regninga.

Kommuneøkonomiproposisjonen legger til grunn at kommunene vil få igjen omstillingskostnadene i innsparte midler, og at det kommunene og leverandørene trenger er en frist. Utfordringen er at kommunene har hørt den slags før og tar de positive utsiktene til innsparing med noen tonn salt.