- Nå skal vi stramme til

- Nå skal vi stramme til

Statsråd Rigmor Aasrud vil ha kraftigere sentral styring av it-prosjekter i offentlig sektor. En del av planen er et alternativ til nylig nedlagte Minside.

På tross av høy it-modenhet i befolkningen, ligger ikke Norge spesielt godt an i å samordne digitale tjenester til landets innbyggere.

Hvert år forfattes rapporten Egovernment for EU. Målet er å finne ut hvor tilgjengelig elektroniske tjenester er for innbyggere og bedrifter i de ulike landene. En marsdag i fjor kom det frem at Norge på tre år har rast fra 6. til 16. plass blant Europas 32 land.

Computerworld møter fornyingsminister Rigmor Aasrud på hennes kontor i regjeringskvartalets bygning R5. Herfra styres Norges offentlige it-satsing, i alle fall den politiske. Aasrud har hatt ansvaret siden 2009.

- Er du fornøyd med det du har fått til?

Statsråden drar litt på det før hun svarer:

- Standardene har vært viktig å få på plass, men jeg kan love at det kommer mye spennende fremover.

- Er det departementet eller Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) som bestemmer Norges it-strategi?

- Det er vi som bestemmer. Og nå vil vi stramme til og styre enda sterkere, sier hun bestemt.

Lite samordnet

En årsak til at Norge har falt på EUs rangering av digitale tjenester, er mangel på koordinering av tjenestene mot innbyggerne.

- I et slikt lys blir nedleggelsen av Minside, som ble kjent forrige uke, kanskje litt underlig?

- Intensjonen med Minside var god, men vi ser nå at behovet er annerledes, da må vi tenke nytt. Vi skal komme med et alternativ til Minside, avslører Aasrud.

- Hvordan vil alternativet se ut?

- Det skal bli enklere å bruke tjenester på tvers av forvaltningen. Samarbeidet i forvaltningen skal bli bedre. Tjenestene skal leveres av den enkelte etat, og vi skal bidra til at man i større grad utvikler dem med basis i felleskomponenter og gjenbruk av data.

- Når?

- Det kommer skritt for skritt. Noen fellesløsninger er allerede på plass. Det skal bli et slags Altinn for borgerne, svarer hun.

Men for å skape ett grensesnitt for digitale tjenester mot borgerne, må det offentlige Norge samarbeide på tvers av departementer, etater, fylker og kommuner. Bedre sikkerhetsløsninger må også på plass. Det har vist seg vanskelig å få til i praksis.

Look to India

Rigmor Aasrud har nylig kommet hjem fra en it-studietur til India og Singapore. Med seg hadde hun en offisiell delegasjon både fra næringslivet og det offentlige.

Tilbake i Norge har hun med seg inntrykk fra et India med stor fattigdom, stor rikdom og en vilje til å ta i bruk teknologi.

- Vet dere at indiske myndigheter ruller ut en million elektroniske id-er om dagen, spør statsråden.

I Norge har det vært en årelang diskusjon om hvordan vi skal få til et id-kort, eller borgerkort — en identifikasjon EU og Schengen-avtalen krever.

- Hver borger skal ha et digitalt id-kort, slår Rigmor Aasrud fast.

Men heller ikke nå vil hun gi noen tidsfrist.

Rigmor Aasrud er tilbake i India.

- Det som imponerte meg var hvor raskt de klarer å rulle ut en id som gir tilgang til offentlige tjenester, også til de blant landets 500 millioner mennesker under fattigdomsgrensen, sier Aasrud.

Noe å lære

India har en lav pc-penetrasjon. Derfor knyttes digitale tjeneste til mobile plattformer. Også de fattigste i India har ofte mobiltelefon. En bonde langt ute på landsbygda kan for eksempel ringe en automatisk tjeneste for å få informasjon om når det lønner seg å så. Han kan også bruke mobilen til enkle banktjenester.

- Det er store forskjeller, men det var interessant å høre at vi deler mange av de samme utfordringene. Både under besøket i India og Singapore så jeg tydelig behovet for en tydelig sentral styring av it-satsingen, sier Aasrud.

Statsråden snakker om et fundament som må være felles for hele offentlig sektor, derfor jobber departementet for felles arkitekturprinsipper og standarder.

- Alle store it-prosjekter som spilles inn til statsbudsjettet, blir vurdert av oss. Prosjekter som bidrar til felles mål i det offentlige, anbefaler vi, sier hun og legger til:

Vi måtte snu politisk fra en desentralisert modell til å styre mer sentralt, ellers blir det vanskelig å få til noe.

Sterke etater

Singapore er et land som er svært langt fremme på digitale tjenester til innbyggerne, og slår Norge grundig i rangering av offentlig it-modenhet.

- Lærte du noe i Singapore?

- Ja, igjen tilbake til sentral styring. Men det klart dette er enklere i et tett befolket land med bare ett nivå. I Norge er det noe mer utfordrende å samordne tjenester på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Derfor må vi i større grad sentralisere beslutningene.

- Hvordan skal du få alle med?

- På kommunalt plan er vi avhengig av at KS leder an og jobber for en samordning av tjenester, sier hun.

Hun sikter til at kommune-Norge i stor grad har sammenfallende utfordringer, men løser ofte problemene hver for seg, på svært forskjellige måter og med ulike tekniske systemer.

Fordelen med et mer samordnet system er ikke bare at kommunenes innbyggere får bedre tjenester, det er også snakk om betydelige besparelser.

- Klarer ikke KS dette, tror jeg de ti største kommunene — som allerede har et samarbeid — vil lede an. Så vil de andre måtte følge dem, sier Rigmor Aasrud.