– Nav traff på det viktigste

– Nav traff på det viktigste

Navs valg om å "insource" Moderniseringsprogrammet hindret en enda større kollaps, mener Iterate-prosjektleder.

Hvordan kan man sikre at ikke alt arbeid blir bortkastet dersom et it-prosjekt blir nedlagt?

Med foredragstittelen "Er det store, tunge leveranseprosjektet endelig dødt?" kastet Iterate-prosjektleder Rune Larsen ut følgende påstand under Smidig 2013s første dag i går:

Anbudsprosesser rundt tunge totalleveranser fra kundespesifikasjoner – såkalt målprismodell – koster mer enn det smaker.

– Samfunnsøkonomisk er det helt forkastelig hvor dyre slike prosesser blir før det kan skje noen verdirealisering. I mange tilfeller svis det av 5.000 arbeidstimer, eller omtrent 5 millioner kroner, før det blir gjort noe som helst. De timene kunne man brukt på noe mer fornuftig, sier Larsen.

Det motsatte av smidig

Problemet med slike anbudsprosesser er at de gjerne ender i en "big bang release" som tvinger smidig-metodikken inn i en veldig ikke-smidig ramme, mener Larsen.

– Konsulentene blir satt til å levere på en spesifikasjon som ingen er i stand til å levere i det den blir skrevet. Da hjelper ikke all verdens scrum eller kanban, sier han.

Iterate-konsulenten mener å se en trend der flere og flere selskaper, særlig i det offentlige, nå kontrer problemet med å "insource" utvikling – spesielt for kritiske virksomhets- og samfunnskritiske applikasjoner.

– Kanskje man skjønner at man ikke klarer å se inn i krystallkula og lage spesifikasjoner så godt som man trodde, at målprismodeller ikke var så smidig likevel, og at kontrakter og advokater faktisk kan stå i veien for verdiskapning? Avrop på rammeavtaler går i dag ofte mer på hodekjøp enn prosjekter – og det er en bra ting, mener Larsen.

– Kunne gått langt verre

Som eksempler på den pågående trenden nevner han aktører som Statnett, Statkraft, NRK, Sparebank1, Statens pensjonskasse (SPK), Get, Norwegian – og Nav.

– Nav er kjent for å gjøre mye av utviklingsjobben in-house ved hjelp av innleide konsulenter, slik du beskriver. Nå er kanskje ikke Moderniseringsprogrammets skjebne akkurat noen salgsplakat for tiden?

– Nei, men min påstand er at det ville krevd mye mer av Nav-ledelsen å avslutte prosjektet dersom det fantes en leveranseavtale rundt et konkret produkt. Potensialet er dermed stort for at prosjektet ville gått mye lenger i feil retning – og kostet langt mer både i tid og penger – uten muligheten Nav tross alt hadde til å avslutte prosessen på egne vilkår, sier Larsen.

Han mener man møter tre valg i starten av ethvert valg av it-løsning: Hyllevare, å utlyse et prosjekt, eller å skalere opp selv.

– For de fleste kundene i denne kategorien kan man utelukke det første. Og jeg mener Nav valgte riktig mellom de to siste. Og det er det viktigste veivalget av alle, sier han.

Veien mot kollaps

Iterate-konsulenten beskriver veien mot en klassisk prosjektfiasko med målprismodell i typiske trinn:

Trinn 1 er prosjektideen, deretter skriver kunden en spesifikasjon som enten er altfor generell eller regelrett feil. På trinn 2, forutsatt at det ikke er en prekvalifiseringsrunde, kontaktes leverandørene, som alle gjerne oppretter dedikerte team for å skrive tilbudet.

På trinn 3 har alle disse brukt mye tid og ressurser før de sender tilbudet tilbake til kunden – som så må sette seg i stand til å ta imot dem, forstå tilbudene og rangere dem.

– Og så, etter 2 - 10 uker, kåres en vinner, selgeren får bonusen sin og prosjektet kan begynne, sier Larsen.

Advokatmat

Men det er her de første problemene kommer til syne, påpeker han.

– Vinnerne av anbudet starter med å se på spek-en, som altså enten er for generell, utdatert, eller basert på feil konseptvalg. For å lappe på dét, begynner man å tenke på endringshåndtering. Så kan kunden si at produktet ikke stemmer overens med spesifikasjonen, leverandøren innser at man bruker langt mer tid enn forutsatt – og til slutt sitter man der med advokater på hver side av bordet, illustrerer Larsen.

Kunne redde koden

Larsen kommer selv fra et nylig oppdrag nettopp som innleid konsulent for et in-house-prosjekt hos Statnett, med mål om et endret måle- og faktureringssystem i regionalnettsordningen.

Etter rundt ett år kom kontrabeskjeden fra Olje- og energiedepartementet: Prosjektet blir kansellert – og finansieringen stanset.

Også dette regner Larsen som en slags suksesshistorie:

– Vi valgte å videreutvikle det eksisterende systemet heller enn å starte på scratch. Takket være de valgene som ble gjort tidlig, var 95 prosent av koden som var skrevet i løpet av prosjektet allerede i bruk hos Statnett da arbeidet ble stanset. Systemene vi bestemte oss for å videreutvikle, var både kvalitetssikret, utbedret og med økt funksjonalitet, og konsulentene kunne hoppe fornøyd videre til neste prosjekt et annet sted. Men kunne vi sagt det samme dersom vi hadde en leveranseavtale, eller hadde bestemt oss for å skrive alt på nytt? spør Rune Larsen.

Smidig 2013-konferansen fortsetter i dag (onsdag).

Les om: