Nisser og dverge og kjepphester

Jeg ble provosert da jeg leste intervjuet "Politisk drakamp om Difi" i forrige ukes Computerworld (nr 41). Det handler om at opposisjonen vil gjøre om på alt den nåværende regjeringen har gjort.

”De som skal fornye offentlig sektor kan vente seg tøffe kutt om de borgerlige partiene får regjeringsmakt", står det.

Opposisjonen har kastet sine kaldkloke politikerøyne på nyopprettede Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT. Rive det opp, brekke det i to, kviste det, ta fra det budsjett. Hva som helst, bare det er synlig annerledes.

- Det er ingen tvil om at en moderniseringsminister fra Høyre vil ta tak i dette, sier stortingsrepresentant Bent Høie. Og Borghild Tenden fra Venstre istemmer.

Felles løsninger

Det har skjedd mye innen it i offentlig sektor. Store prosjekter er på gang, modernisering er gjennomført flere steder. Noe går bra, noe ikke så bra, men alt skjer innenfor de enkelte "siloer". Prinsippet i norsk forvaltning har alltid vært: "Jeg tenker på meg, du tenker på deg - ingen tenker på oss".

De tversgående satsninger har glimret med sitt fravær. Det har aldri vært penger til dem. Det er dette Difi skal gjøre noe med. Felles arkitektur, datautveksling, integrasjon. Det mest synlige prosjektet er elektronisk ID til alle nordmenn, en nødvendighet i en sammenkoblet, it-basert verden. Et prosjekt som til og med Høyre og Venstre er for.

Elendigheten begynte da Morten Meyer var moderniseringsminister i den forrige borgerlige regjeringen. Han var en god høyremann, liberal i sin sjel. Alt som private aktører kan gjøre, skal de få gjøre. Han bestemte seg for at Statskonsult skulle privatiseres. Begrunnelsen var at det lille statseide konsulentselskapet skulle bli bedre gjennom å konkurrere med de private. Alle som følger med skjønte at det var som å sette en liten unge ut i skogen en vinternatt: "Du får passe godt på deg selv, lille venn!"

Prinsipprytteri

Statskonsult var ikke et firma i ulveflokken, vant til å jage. De var ikke oppdratt til å forstå markedsmekanismer og forretningsmodeller. De forsto irrgangene i offentlig forvaltning, de kunne dette med spesialutredninger. Omtrent hundre årsverk hadde de.

Statsforvaltningen har bestandig brukt milliarder på private konsulentselskaper, den hadde råd til å holde seg med en liten spesialenhet. Men Meyer og Høyre fikk som de ville. De som ikke klarte å rømme i tide, ble "skilt ut" som det heter. Fikk med seg en del millioner. Adjøss!

Meyer var vår første it-minister. Jeg likte mye av det han påbegynte i sin korte tid som statsråd, men ikke dette. Det var ikke en rasjonell handling, det var prinsipprytteri.

Overordnet koordinering

Så kom den sosialistiske regjeringen på plass. Heidi Grande Røys fra SV ble fornyingsminister. Hun hadde null erfaring fra it-sektoren da hun ankom, det tok noen år før hun ble husvarm. Nå har vi endelig fått en lydhør it-minister som trives med oss it-folk. Hun viser lovende takter. Hun har banket gjennom at Difi ble opprettet. Der er Statskonsulent innlemmet. Så kommer motkreftene på banen: Vi har ikke bruk for noe sånt, sier de, vekk med det.

Riksrevisjonen presenterte en rapport tidligere i år. Den heter "Undersøkelse av elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor". Der får Heidi Grande Røys på pukkelen, hun har ikke gjort nok. Det går for tregt. Der står også: "Undersøkelsen viser at det fortsatt er et stort potensial for økt elektronisk utveksling og for å utvikle elektroniske tjenester rettet mot privatpersoner og næringsliv, men at dette forutsetter både tverrgående ikt-tiltak, koordinering mellom offentlige virksomheter og betydelige organisatoriske tilpasninger. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av en overordnet koordinering på ikt-området."

Kjepphester

Det står videre: "Riksrevisjonen ser positivt på etableringen av Difi som et virkemiddel i gjennomføringen av ikt-politikken. Riksrevisjonen vil likevel påpeke at virkemidlene som Fornyings- og administrasjonsdepartementet forvalter, kan vise seg utilstrekkelige for å nå mål som er gitt. Riksrevisjonen mener fortsatt at det er risiko for manglende prioritering og finansiering av tverrgående ikt-tiltak, og at dette vil få konsekvenser for måloppnåelsen."

Endelig har forvaltningen fått kimen til et virkemiddel for koordinering og samhandling. I hvert fall en begynnelse. Da kommer nissene fra høyre og venstre galopperende på sine kjepphester.

hidas@online.no