Norges beste nettsider

Difi har undersøkt hvilke offentlige nettsider som har best nivå.

Publisert Sist oppdatert

Under årets Kvalitet på nett-konferanse, i regi av Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), var responsiv design et mye brukt begrep. Ikke minst dukket det opp utallige ganger da årets offentlige nettsteder ble kåret.

Kanskje ikke så rart, responsiv design handler jo om tilgjengelighet på ulike plattformer, og årets kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder avdekker at kun 22 prosent fra kommunal sektor fungerer tilfredsstillende på mobiltelefon, tallet er 33 prosent i statlig sektor.

Det er riktignok en oppgang fra de 10 prosentene som kunne by på mobiltilpasset design ved forrige korsvei, i 2011, men fortsatt vel lavt med tanke på at trenden med mobile besøkende stadig øker på.

Det til side, av de 446 kommunale/fylkeskommunale nettstedene Difi har vurdert, er det Akershus som stikker av med tittelen «Årets kommunale nettsted». Blant etatenes 213 nettsider, er det Statens vegvesen som blir kåret «årets statlige nettsted». «Beste tilgjengelige nettsted» er det Skatteetaten som blir titulert.

Usynlig

Akershus fylkeskommune viser veien for andre virksomheter i kommunal sektor, sier blant annet juryen.

- Prisen henger utrolig høyt, dette har vi jobbet mye med, sier webredaktør Solveig Rødland i Akershus fylkeskommune om sin pris.

TEAM AKERSHUS: Med Solveid Rødland i spissen. (Foto: Leif Martin Kirknes)

De har ved tidligere vurderinger fått ok skussmål fra Difis generelle kvalitetskrav, men har likevel følt at de har fremstått som litt trauste. Fylkeskommunens dilemma er at det er få som vet hva en fylkeskommune egentlig gjør - fylkeskommuner har en synlighetsutfordring.

- Vi har prøvd å fokusere på brukerorientering - hva brukerne leter etter og hva vi vil de skal finne. Vårt behov for å informere skal ikke gå utover brukernes ønsker, sier hun.

Videre har de forsøkt å heve det politiske nivået på nettsidene, slik at det ikke bare er administrativt innhold.

- Det neste vi skal ta tak i er dette med digitale skjema. Det føles litt som en stor floke å jobbe med akkurat dét, sier Rødland.

Suksess med tilhengerkalkulator

Webredaktør Kristin Moe i Statens vegvesen legger inn tusen takker da det blir kjentgjort at de er «årets statlige nettsted». De blir av juryen blant annet hedrt for å være et foregangseksempel i å skrive godt for nett.

- Vi har jobbet mye med universell utforming, og de siste årene også mye med åpne data, sier hun.

I februar ble deres nettsider oppfrisket. Det er tung trafikk, med 1,6 til 2 millioner unike brukere månedlig. Det var viktig for Vegvesnet at trafikkmeldinger fikk en sentral plass.

- Den er det viktig at folk finner, de handler jo om sikkerhet, påpeker Moe.

Før sidene ble skapt, gjennomførte Vegvesnet en undersøkelse for å finne ut hva folk flest lurte på. Det viste seg at frem prosent av samtalene over telefon bestod i spørsmål rundt hvor mye last en kan putte på tilhenger. Det har avstedkommet en tilhengerkalkulator, som er mye brukt.

- Forskriften for tilhengerbruk gikk over fire sider, med unntak for ditt og datt hvis dét og dét, og vi skjønner jo knapt det her selv en gang. Så det vi gjorde, var å lage en kalkulator der du putter inn bilnummer, tilhengernummer, samt angir hvilket sertifikat du har, så slår den opp i bilregisteret og sjekker, og du får et ja- eller nei-svar, sier påpeker Moe.

I tillegg har de lagt inn informasjon om årsavgift. Det har jo ikke noe med dem å gjøre, for det hører under toll- og avgiftsetaten. Men det er mange som lurer, så de har linket opp til hvor brukerne finner informasjonen.

Statens vegvesen vant for øvrig også Farmand-gull for offentlige virksomheter 12. september i år.

Eks-Difi-direktør med Difi-pris

Fiffig nok fikk altså Skatteetaten Difis pris «beste tilgjengelige nettsted». Det er fiffig fordi Hans Christian Holte nylig gikk fra stillingen som Difi-direktør og over til å bli skattedirektør. Tilgjengelig i denne sammenheng sammenfaller en del med hva man tenker på som universell utforming, og juryen berømmer blant annet etatens systematiske arbeid for bedre brukskvalitet.

- Vi ser på denne prisen som en anerkjennelse på at vi har tatt stort sted i riktig regning: Vi bruker ikke ressursene på at teknologien skal sette brukeren i sentrum, ikke omvendt, sier han i en pressemelding.

Selv var han ikke til stede på konferansen for å motta prisen. Han hadde i stedet sendt to av sine lakeier, Eve Vangsnes Bergli og Lars Rønn.

- Som tidligere Difi-direktør vet jo Holte hva som ligger bak denne prisen, så han er veldig stolt, sier Bergli på Holtes vegne.

- Teknologi skal være støtte og ikke teknologi for teknologiens skyld. fremhever hun, og legger til at de i veien videre, så som nå, vil legge vekt på kvalitet fremfor kvantitet.

Oppdelt

Lars Rønn forklarer litt om hvordan siden fungerer: De fleste er på jakt etter skatteregler. Skattteetaten har delt opp i ulike menyer basert på hvilken rolle du har - en om du er person, en om du er bedrift og en om du er rådgiver.

På person-menyen ligger det blant annet ulike veiledere, for eksempel en som tar deg steg for steg gjennom hva du gjør når du gifter deg - deriblant inkludert det faktum mange kanskje glemmer, at de bør anskaffe nytt pass før bryllupsreisen om de har endret navn. Strengt tatt ikke Skatteetatens bord, men likevel kjekt å huske på.

Det er også eksempelvis en fradragsgenerator i forbindelse med selvangivelsen, som hjelper deg finne frem til ulike relevante alternativer du kan trekke fra på skatten ved å huke av bokser som angår din livssituasjon.

Ellers bemerker etaten seg at de har hatt mye nytte av boksen de har i bunnen «fant du hva du letter etter - Ja / Nei». Den har vist seg utrolig nytt til å tune inn øvrig sideinnhold.

Skatteetaten vant for øvrig også Farmandprisen i åpen klasse for årets beste nettsted 12. september i år.

Sørum formelt best

Totalt har Difi bladd seg gjennom 659 offentlige nettsteder i prosessen, mellom februar og juni i år. De har hatt 30 ulike indikatorer, blant dem kriterier som tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttlig innhold, i tillegg til en ren teknisk W3C-validering. Kun fire prosent av de 659 validerte på over 90 prosent av innholdet, mens Difi når det gjelder mobiltilpasning i denne omgang så seg nødt til å ta en manuell sjekk fremfor en ren W3C-validering. På sikt håper de å kunne kombinere validering med en sjekk av hvordan det faktisk fungerer.

Difis kvalitetsgjennomgang har fått en ny indikator, åpne data. Her viser tallenes tale at kun fire prosent av kommunene og 14 prosent av de offentlige virksomhetene har registrert og tilgjengeliggjort datasett i maskinlesbare format på data.norge.no. Selv om dette utgjør godt over 1000 datasett, er det likevel få som har levert.

Difi har også publisert en liste over de nettstedene som har skåret best på Difis formelle krav.

Den lista ser slik ut:

1. Sørum kommune (97 prosent)

2. Utdannning.no (94 prosent)

3. Porsgrunn kommune (89 prosent)

4. Aure kommune (88 prosent)

5. Økokrim (87 prosent)

Årets rakett

- Vi har også en tittel som er årets rakett. Ikke alle når helt opp, men mange gjør en god jobb og utvikler seg raskt, sier rådgiver Anders Nedland Røneid i Difi.

Han trekker frem Statens innkrevingssentral, som har gått fra 29 prosent i 2011-målingen til 74 prosent i 2013-målingen, fra en-stjernes nettsted til femstjerners nettsted. Toppskår er seks stjerner.

- Det er eksempel på at det er fullt mulig å gjøre en innsats, sier Røneid, til applaus fra salen, mens konferansier Nils Ingar Aadne må flire litt:

- Det der tror jeg må være en ny rekord, det må være første gangen noen har klappet for Statens innkrevingssentral, ler han.

I de formelle tallene over tilgjengelighet deler Aure, Sørum og NAV førsteplassen, alle med 94 prosent. Lørenskog og Utdanning.no deler en tett andreplass på 92. Difi-seniorrådgiver Hege Johanne Tafjord påpeker at de i årets sjekk har lagt inn en PDF-sjekk i tillegg til HTML-validering.

- Vi ser at veldig få har tilgjengelige PDF-er, sier hun.

Fornøyd midlertidig sjef

På brukertilpasning skårer Lotteri- og stiftelsestilsynet, Akershus, Steinkjer, Nordre Land og Søgne alle 97 prosent. Her handler det blant annet om responsivt design og tilpasning for mobil.

I kategorien nyttig innhold skårer Sørum og Porsgrunn respektable 100 prosent, Utdanning-.no skårer 97, mens Aure og Oslo får 94 prosent.

I neste kåring vil Difi legge mer vekt på kvaliteten på digitale tjenester, blant annet etter føringer fra politiske beslutninger som moderniseringsprogrammet.

Alt i alt er konstituert Difi-direktør Vivi Lassen stolt over å kunne videreføre Difis kvalitetsvurderingskåring:

- Med disse vurderingene hedrer vi og løfter frem de nettstedene som virkelig har gjort en god innsasts, samtidig som vi får økt oppmerksomhet på problemstillinger og områder som offentlige forvaltningsorgan og nettsteder har et særlig ansvar for å følge opp, sier hun.