Norsk it-forskning svakest i Norden

Norsk it-forskning svakest i Norden

Skandaløs finansiering og sære fagområder gjør at Norge kommer dårlig ut.

Norske universiteter er dårligst i Norden, viser en ny undersøkelse som kartlegger publiseringstakten i de ulike landene det siste tiåret, publisert i Aftenposten mandag.

Norge ligger faktisk et godt stykke etter våre nærmeste naboer. Både Sverige og Danmark skårer bedre på alle fagområder, med unntak av fysikk og matematikk, der vi ligger litt foran svenskene.

I kategori ”Ingeniørvitenskap og teknologi” sliter vi virkelig. Med en score på 1,05 ligger vi akkurat over det globale snittet på 1,0, men Sverige ligger på 1,14, Danmark på 1,31, mens Storbritannia topper med hele 1,44.

- Masse målefeil

Computerworld slår på tråden for å høre hvordan de teknologiske universitetene i Norge forholder seg til denne undersøkelsen. Først snakker vi med Tore R. Jørgensen, som er koordinator for ikt-forskning på NTNU, i avdelingen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

- Hvordan tolker dere disse tallene?

- Generelt får vi si at det er nyttig å bli sammenlignet med andre i verden, det gir grunnlag til å vurdere hva man gjør godt og hva man gjør dårlig, Men det finnes masse målefeil og forklaringer. Vi har et avslappet forhold til dette, sier han.

Og fortsetter:

- Dataene er omtrent vi det vi kan forvente. I Norge er vi opptatt av at vi skal fungerer i det norske samfunnet og skape verdier for Norge. Vi teller ikke først og fremst antall publikasjoner. Vi mener at vi leverer valuta for de pengene samfunnet bruker innenfor fagfeltene.

- Er denne undersøkelsen grunn til bekymring?

- Jeg synes resultatene er ålreit, det er et ganske akseptabelt nivå. Vi har for eksempel bidratt til at bedrifter i Trondheim har hatt en formidabel suksess og levert gode teknologiprodukter. De er internasjonalt konkurransedyktige og det er mye viktigere enn at en forsker blir sitert.

- Skandaløst lav finansiering

Jørgensen påpeker også at mye it-forskning i Norge foregår rundt relativt smale områder i global målestokk, gjerne olje og gass og maritim teknologi.

- Det er noe av det mest lønsomme vi gjør her i landet, med kommunikasjon over under og på vann. Det har blitt meget avansert, og det er stor forskning som ligger bak. Men ikke mange forskere globalt holder på med dette, og da blir man ikke mye sitert så ofte. Forskningsområder som teknologi for våpen-, bil- og flyindustri får mange flere omtaler.

- Mener du at it-forskningen i Norge er god nok til å henge med i den globale utviklingen?

- Nei, den er ikke god nok. Det vi har sagt gjentatte ganger. Norge har en skandaløst lav finansiering av ikt-forskning. It er en forandringskraft i det moderne samfunnet.

Særlig i offentlig sektor og helsesektor er samfunnsbetydningen av it-forskning enorm.

- Statens finansiering av industrirettet forskning, for eksempel it, er for dårlig i Norge, mener Jørgensen.

Knallhardt arbeid

Ved Institutt for informatikk i Oslo har Morten Dæhlen de siste årene satset hardt på å skape et bedre internasjonalt miljø. Han mener Ifi er på god vei til innhente forspranget til utlandet.

- Hvordan tolker dere disse tallene?

- Forskjellene er egentlig ikke så store. Dette er sikkert korrekte tall i forhold til sitering. Men på Shanghai-rangeringen er Oslo nummer en i Norden, og nummer seks i Europa. Man må ta alle sånne rangeringer med en liten klype salt. Når det er sagt har vi et forbedringspotensial, sier han.

- Hva må til for at Norge kommer bedre ut av dette?

- Vi skal fortsette langs sporet vi har satt. Vi har gått gjennom en betydelig bedring de siste årene. Kanskje vi fortsatt har en vei å gå. Generelt sett er det et knallhardt arbeid vi har gått gjennom, og i Oslo har vi gjort betydelige justeringer.

- Har teknologi nok fokus i norsk undervisning på universitetene?

- Vi blir oppfattet som relativt gode, men må satse på kontinuerlig utvikling av vår utdanning. Vi er et lite land, og være god på det vi velger å være god på. Ifi har mål om å bli et av Europas mest attraktive miljøer. Vi føler vi er godt på vei. Dermed er det ikke sagt vi er der.