NTNU skal få ny monstermaskin

Samarbeidet mellom Meteorologisk institutt og NTNU (Norges teknisk naturvitenskapelige institutt) har satt moderne beregningsvitenskap på banen i Norge. Samarbeidet har vært en nøkkel til moderne værvarsling og industriell utvikling. Spesielt norsk olje og gassindustri har dratt nytte av beregningsressursene i Trondheim.

Forskerne har fått vær. Den grafiske presentasjonen av været på TV2 er utviklet i Trondheim. Oljeletingsplattformen Condeep i betong er beregnet på den tidligere tungregnemaskinen Cray Y/MP.

De 40 millionene som skal benyttes til et nytt tungregneanlegg, fordeles mellom Meteorologisk institutt og NTNU. 25 millioner kroner vil Meteorologisk institutt bidra med. NTNU vil skaffe 15.

Samarbeide

- Stordriftsfordelene og anskaffelsen sammen med NTNU gjør at vi kommer til å fortsette samarbeidet om den operative værmeldingen for neste periode, sier it-direktør Roar Skålin i Meteorologisk institutt.

De 25 millionene bevilges direkte over Statsbudsjettet for å opprettholde norsk værmelding på et høyt nivå. Yr.no er et forbrukervennlig resultat av norsk værmeldingsutvikling.

Grunnen til plassering av det nye tungregneanlegget på NTNU er et langt og fruktbart samarbeid og de 30 millionene NTNU har nedlagt i grunnleggende infrastruktur med areal, strøm, kjøling og energigjenvinning.

Bidrar ikke

Norges Forskningsråd ved Uninett Sigma bidrar ikke til et nytt tungregneanlegg. Det er underlig i lys av administrerende direktør Arvid Halléns debattinnlegg i Dagbladet 30. september.

I debattinnlegget skriver Arvid Hallén: ”Satsing på fremtidige superdatamaskiner er satt på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur for å gi norske forskere tilgang på tilstrekkelig beregningskraft”.

Traff feil

Njord, dagens anlegg, ble anskaffet i 2006 og utvidet i 2009 med utstyr fra det Europeiske meteorologiske senteret i England. Maskinen er levert av IBM som var en av to leverandører som klarte kravene til forskerne og meteorlogene ved forrige anskaffelse.

Uheldigvis for NTNU traff de feil med hensyn til prosessorutvikling. IBM tilbød en maskin med sin prosessor Power5. Njord hadde opprinnelig bare 7 TFLOPS ytelse (7.000 milliarder desimaltalls operasjoner per sekund), en økning på syv ganger maskinen den erstattet.

- Ved våre nyanskaffelser har vi normalt fått ti ganger mer ytelse. En gang var vi oppe i 20 ganger ved skifte av maskin, sier Bjørn Lindi, Seksjonssjef for Vitenskapelig Databehandling på NTNU.

Derfor ble Njord utvidet i 2009 til 22 TFLOPS for å klare oppgavene ytterligere i 18 måneder. Normalt skulle Njord vært skiftet ut i 2010, men noen bevilgninger til tungregning har ikke myndighetene bidratt med til forskning i år.

Publisert

I løpet av januar vil NTNU ha publisert sin anbudsforespørsel. Den vil ligge på en EU-database med offentlige anbudsinnbydelser. NTNU anslår at det er seks til åtte potensielle leverandører. Blant disse er Appro International, Bull, Clustervision, Cray, Hewlett-Packard, IBM og SGI. Oracle er ingen kandidat selv om Sun ville ha vært det.

Det vil ikke være noen føringer med hensyn til hvilken arkitektur beregningsdatamaskinen skal benytte. Stikkord for beregningsarkitektur er ”Scale out”, Scale up” eller vektor. I det norske tungregnemiljøet har vi hatt alle alternativene.

Hva skal den nye kraftpluggen brukes til? Les videre på neste side!