- Det offentlige blir akterutseilt

Oppmerksomheten rundt fri programvare i offentlig sektor er fremdeles liten. Det er uheldig, mener tilhengerne.

Publisert Sist oppdatert

For fire år siden besøkte 650 deltagere den årlige Go Open-konferanse arrangert av Senter for fri programvare. Det var i Oslo. Neste uke går samme konferanse av stabelen i Tromsø, med 120 påmeldte. Har "delingstanken" fremdeles en plass i norsk it-politikk?

Computerworld har spurt forfektere av åpen kildekode og Fornyingsdepartementet om å svare på dette spørsmålet. Svaret er gjennomgående at norsk offentlig sektor fremdeles vil ha godt av å bruke mer programvare basert på åpen kildekode.

- Vi er inne i et tiår der verden går i stormskritt i retning av kryssplattform-løsninger basert på åpne standarder og fri programvare. Da nytter det ikke med produktlåste systemer, sier Knut Yrvin.

Yrvin er "Community Manager" for Open Source i avdelingen Qt Development Framework i Digia (tidligere Trolltech) og er kjent for sitt engasjement for fri programvare, deriblant gjennom Skolelinux-prosjektet.

- Slik det offentlige holder på nå, ser man med tydelighet likhetstrekk med musikkbransjen som i over ti år motarbeidet musikksalg over internett. Musikkbransjen tapte milliarder på sin motstand mot fremskrittet, sier han.

Kontordatamaskinenes æra er over

- Hva mener du om rollen til Friprogsenteret?

- Friprogsenteret ble etablert for å opplyse om valgfriheten og øke konkurransen i markedet. Når vi nå ser hvordan it-ledere, rådmenn og ledere helt opp til regjeringsnivå motarbeider fri programvare og åpne standarder, er det helt maktpåliggende å fortsette Friprog-senterets virksomhet, sier han.

Senteret gir ifølge Yrvin råd som gir flere og bedre it-løsninger for de skattepengene det offentlige bruker.

- Hvorfor er det er viktig med fri programvare i offentlig sektor?

- Det offentlige er ikke bare sendrektige med å ta i bruk friprog-produkter, noe vi blant annet har sett i intervjuer med it-sjefer i Computerworld. Det offentlige blir nå akterutseilt i industriell skala fordi de fortsetter å fremme produsentlåst programvare.

Likevel har det skjedd endringer, mener Yrvin. Kontordatamaskinenes æra er over. Salget av nettbrett og mobiltelefoner har eksplodert i et tempo som har gått dobbelt så raskt som internett-revolusjonen og ti ganger raskere enn pc-revolusjonen, påpeker Yrvin.

- Det er kryssplattform fri programvare som er nøkkelkomponenter på brett, mobil, internett-tjenester og i skytjenester, sier han.

Må høre på Friprogsenteret

- Hvilke suksesser kan friprog vise til de siste årene?

- Antall aktiveringer av Linux-systemet Android passerte det totale salget av Windows i løpet av sommeren i 2012. Webkit brukes som nettlesermotor på Android, IOS og en rekke andre verdensledende operativsystemer. Skolelinux har benyttet Qt helt siden starten.

Og han avslutter:

- Med endringene i it-bransjen de siste årene, beveger vi oss i den retningen Skolelinux tok utgangspunkt i for 12 år siden. Det ser vi på som positivt. Nå er det på tide at det offentlige hører på rådene fra Friprog-senteret.

Mye offentlig og medier

Margrethe Gleditsch er daglig leder for Redpill Norge, Norges største kompetansemiljø for fri programvare. Hun mener at Friprog-senteret fortsatt har en viktig rolle å spille.

- Det opprinnelige målet for Friprogsenteret var å jobbe aktivt for kompetanse rundt fri programvare som et alternativ til en tilnærmet de facto monopol-situasjon innen it i offentlig sektor. Monopoler er sjeldent gode for andre enn monopolisten, og avmonopolisering vil gi bedre vilkår for kjøpere i ethvert marked, sier hun.

- Hva er fordelen med fri programvare?

- Fri programvare er viktig for å øke kostnadseffektiviteten i offentlig sektor, både med hensyn til mer deling, økt fleksibilitet rundt løsninger og mindre leverandørinnlåsing. Veldig mye fri programvare har dessuten en fantastisk kvalitet som også bidrar positivt som besparing i seg selv, for dem som tar den i bruk, sier Gleditsch.

- Internasjonale storheter som Google, Facebook, Twitter og Youtube har uttalt at de ikke kunne ha laget sine tjenester uten fri programvare.

- Og i Norge?

- Halvparten av de ti største kommunene i landet enten har eller er i ferd med å etablere integrasjonsplattformer basert på fri programvare. Kommunal- og regionaldepartementets e-valg-system samt NAVs trygdeutvekslingssystem EESSI er begge basert på fri programvare. Ellers kjører jo så godt som hele den norske mediebransjen på nett på Linux, og skulle dessuten ikke klare å levere digitalt innhold raskt nok til sine lesere uten Varnish, avslutter Gleditsch.

Bruken vil øke

Fornyingsdepartementet har vært en stor pådriver for Friprog-senteret. I fjor så det ut til at kjærligheten var kjølnet, da signalene var at det skulle bli stopp i bevilgningene. Men i Statsbudsjettet kom det likevel 4,5 millioner kroner til senteret. Likevel lurer mange på hva FAD nå mener om senteret. Jon Reidar Øyan, politisk rådgiver i FAD, svarer for fornyingsminister Rigmor Aasrud, som er på ferie denne uken.

- Friprogsenteret har vært et viktig verktøy for å fremme bruken av fri programvare. Friprog bidrar til å fremme fri programvare gjennom kurser, studietilbud og gjennomføring av den årlige friprogkonferansen GoOpen. Med relativt små ressurser har senteret fått til mye og blitt en synlig og viktig stemme i it-miljøene, sier han.

- På hvilken måte har Friprogsenteret bidratt til it-utvikling i offentlig sektor?

- Friprogsenteret har vært en god støttespiller for offentlig sektor de årene de har eksistert. De har bygd opp et sterkt kompetansemiljø som har bidratt til at flere offentlige virksomheter har kunnet vurdere fri programvare som et alternativ.

- Hvilken rolle ser dere for Friprogsenteret i de kommende årene?

- Vi tror at bruken av fri programvare vil øke i årene som kommer, og at fri programvare vil inngå i systemporteføljen til de aller fleste større virksomheter, både i og utenfor offentlig sektor. Vi håper at Friprogsenterets kompetanse også i årene fremover skal bidra til bevisste og gode valg av programvare, sier Øyan - uten å nevne bevilgninger med et ord.