SNORKLIPP: Finansbyrå Eirik Lae Solberg klipper snora for en ny digitaliseringsseksjon i Oslo kommune (Foto: Stine Marie Hagen)

SNORKLIPP: Finansbyrå Eirik Lae Solberg klipper snora for en ny digitaliseringsseksjon i Oslo kommune (Foto: Stine Marie Hagen)

Oslo kommune med egen digitaliseringsseksjon

Finansbyråd Eirik Lae Solberg ser på it som en strategisk investering for innbyggerne i byen, og har derfor laget en egen seksjon for digitalisering i kommunen. Nå vil han blant annet at du skal chatte med kemneren.  

I en egen avdeling på Rådhuset i Oslo er det pyntet med ballonger i alle farger. Ettersom det i disse dager er åpnet en ny seksjon for digitalisering i Oslo kommune står finansbyråd Eirik Lae Solberg klar med saksa i hånda. Nå skal snoren klippes for å avduke den nye avdelingen som skal sørge for mer kraft i Oslos digitaliseringsarbeid.  

Millionby

Det er satt av 750 millioner kroner til å utvikle digitale løsninger i Oslo kommune. Ettersom hovedstaden løper mot å bli en millionby mener finansbyråden at en heldigitalisering er et sentralt virkemiddel for å håndtere den økende veksten.

– Det er tvingende nødvendig å ta grep for å hindre at den voksende befolkningen legger beslag på flere ressurser enn det kommunens økonomi kan bære, sier Lae Solberg.

Finansbyråden mener at en helhetlig digitalisering av kommunen vil sørge for en enklere og mer effektiv hverdag for innbyggerne. 

Egen seksjon

I 2013 ble det opprettet et program for elektroniske tjenester, og i begynnelsen av 2015 fikk programmet en egen styringsgruppe. Nå har Lae Solberg også opprettet en egen seksjon for digitalisering i byrådsavdelingen for finans. Seksjonen skal være ansvarlig for kommunens helhetlige digitale satsning.

Syv personer skal være operativt ansvarlige i den nye seksjonen. Disse skal identifisere og drive frem prosjekter, samt samle kompetanse på tvers av ulike sektorer. Tron Kallum er utnevnt som seksjonssjef og programleder for den digitale satsningen.

– Vi vil se på hvilke tjenester som er viktigst og sørge for å få mer kraft i digitaliseringsarbeidet, forteller Kallum.

Finansbyråden mener det er behov for en slik seksjon for å føre Oslo kommune i samme retning, og gi gode brukeropplevelser for innbyggerne.

– Vi trenger en sentral kompetanseenhet som kan bidra til økt gjennomføringskraft, sørge for felles brukeropplevelser og se til at systemene snakker sammen, sier finansbyråden. 

Incentivordning

Det er også satt av sentrale midler til prosjekter som har potensiale for bedre digitale tjenester. Dette for å stimulere virksomheter i modernisering og utvikling av elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv.

I 2015 er det satt av 43 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til innovasjon og til løsninger som skal gi gjenbruk av komponenter og utvikling av fellesfunksjonalitet til nytte for alle kommunens virksomheter.

– Jeg ser for meg en låneordning der kommunen sentralt legger ut for teknologien som kjøpes inn og der bydelene når løsningene som er tatt i bruk gradvis tilbakebetaler kostnadene. Det vil skape sterke incentiver til gevinstrealisering, sier Lae Solberg.  

Det har kommet inn hele 40 søknader. Av disse er halvparten sendt videre.

– De må dokumentere gevinster før de får penger, forsikrer finansbyråden.  

Bedre bak skranken

I 2014 etablerte Oslo kommune 31 nye digitale tjenester. Blant disse kan man nevne Min side, SvarUT og Chat med kemneren. Ifølge finansbyråden er det særlig en tjeneste som har gjort godt for kommunen. 

– Nye tjenester for salgs- og skjenkebevillinger har halvert saksbehandlingstiden. Vi er godt i gang med digitaliseringen, sier Solberg og forteller om "Tjenestetrappen". Dette er et styringsdokument som gjelder for fire år av gangen og som viser hvilke tjenester kommunen skal levere til innbyggerne i løpet av de neste årene. Solberg kan fortelle at de i løpet av 2015 skal ha digitalisert 29 nye tjenester. Målet er å bruke teknologi for å gjøre tjenesten til brukerne bedre.

– Vi vil gjøre det enklere for innbyggere og næringslivet å møte Oslo kommune. Ved å digitalisere kommunen vil det ta mindre tid å forholde seg til det offentlige, og det vil sikre at det offentlige blir bedre organisert bak skranken og dermed kan utføre tjenester raskere.