- Riksrevisjonen må granske nødnettet!

Helt siden 2001 hvor debatten om Nødnettet startet har Tetra-forkjemper Lyngstøl vært svært hårsår for kritikk.

Nå sitter han på toppen i Direktoratet for nødkommunikasjon og sender Cecilie Løken ut i krigen for å forsvare sine tidligere beslutninger.

All kritikk mot Nødnettet har blitt kategorisk avvist helt siden 2002.

Det er faktisk oppsiktsvekkende at Direktoratet for nødkommunikasjon i et tilsvar til min kritikk her i CW, innrømmer at ikke alt er som det skal være.

Min alvorligste anklage er at Stortinget ble ført bak lyset, fordi det ble gitt som en helt klar forutsetning at Nødnettet ikke skulle være et utviklingsprosjekt. Det var ferdig teknologi som det bare var å rulle ut, ble det lovet.

Oppsiktsvekkende nok skriver Direktoratet følgende i sitt tilsvar: ”Hoff hevder at Stortinget ble ført bak lyset ved at Nødnettprosjektet har vært et utviklingsprosjekt. Det stemmer ikke. (...) det er riktig at prosjektet har elementer av utvikling i seg. Typisk gjelder dette IT-løsninger ved brukernes kontrollrom hvor det har vært nødvendig med programvareutvikling for å tilfredsstille brukernes behov.” Se det - en innrømmelse, selv om de må si først – at det stemmer ikke!

Og det er ikke så rent få millioner som har gått med for å få utviklet systemer som brukerne fortsatt hevder ikke fungerer tilfredsstillende.

Omfattende utvikling over flere år har altså vært nødvendig. Stikk i strid med det som ble hevdet da prosjektet ble vedtatt og Stortinget la inn sin forutsetning.

Et annet betydelig tankekors er det faktum at man i anbudet som ble antatt, har solgt inn en dekning og en kapasitet, som man i dag ikke er i nærheten av å kunne oppfylle. Det betyr at det må bygges langt flere basestasjoner som igjen sender kostandene til himmels, og datakapasitet var i følge Lyngstøl intet problem da det var høring på Stortinget.

I dag snakker man om at Tetra kanskje kan få noe datakapasitet i 2030.

Dette griper også inn i den videre kritikken som direktoratet fremsetter mot meg.

Jeg hevdet at Norge er det første landet i verden hvor Tetra skal rulles ut som et landsdekkende nett. På dette svarer direktoratet at jeg har sovet i timen og ikke fulgt med fordi Storbritannia, Nederland, Belgia, Sverige og Danmark allerede har bygget ut Tetra. Jeg har ikke hevdet at Norge er først, men at Norge er først med et landsdekkende nett.

Nettopp derfor er det snakk om å bruke over 6 milliarder skattekroner.

Og det er jo oppsiktsvekkende at Norge skal bruke meget store summer på programvareutvikling, siden direktoratet nå hevder at Tetra nærmest er hyllevare i hvilket som helst land i verden. Joda det er flere land som bruker det. Det er jeg fult klar over, men Norge er den desidert største og mest omfattende utbyggingen.

Tetra brukes f.eks i Brussel, og fungerer som et kryptert talenett., men ikke utover i landet. Befinner du deg i Rogen i Härjedalen i Sverige møter du ikke en politimann, eller oppsynsmann med en Tetra-terminal. Det er her forskjellen ligger. Norge skal ha det over alt, ikke bare i konsentrerte områder som i storbyer, eller på flyplasser.

Men selv i de områdene hvor Tetra nå er ferdig bygd ut, har vi ikke dekning i tuneller og P-hus. Jeg sitter på mange rapporter som viser katastrofal dårlig dekning og ikke minst at Tetra ikke egner seg som røykdykkersamband.

Ved brann i P-hus på CC-vest i Oslo er det slutt på all kommunikasjon 7 meter inn i P-huset. Ved en brann om bord i danskebåten som ligger ved kai i Oslo, er det slutt på Tetra-sambandet når man kommer inn i korridorene, mens UHF virker.

Operaen stryker også i samme test. Luftambulansen får ikke Nødnettet til å virke osv osv.

Når det gjelder 22 juli så var jo Direktoratet meget raskt ute med en pressemelding om at Nødnettet fungerte utmerket.

Det var så langt jeg har kunnet bringe på det rene, den eneste offentlige etat som gikk ut med informasjon og skrøt av egen innsats, før noen offentlig vurdering har funnet sted.

Jeg har ikke gitt uttrykk for at brannvesenet skal ha sagt at de var svært misfornøyd med Nødnettet den 22.juli. Det jeg gav uttrykk for var at jeg i samtaler med ansatte i Brannvesenet fikk fortalt at 22.7 til fulle viste at Nødnettet hadde sin store begrensninger for etaten, siden det ikke finnes datakapasitet i nettet.

Den aktuelle brannmann ville ha en etasjeplan over høyblokka, det lot seg selvsagt ikke gjøre.

Langt alvorligere er det at den 22/7 så var det i 7 minutter umulig å komme i kontakt med sentralen for brannmennene fordi det var for mange samtidige brukere. Denne informasjonen står i grell kontrast til pressemeldingen som ble sendt ut om hvor bra alt fungerte da Nødnettet ble satt på prøve.

Når jeg hevder at Nødnettet har gått ut på dato er det illustrerende å vise til beredskapsøvelsen den 8 mars 2012 som ble gjennomført på Ila Landsfengsel.

Alle blålysetatene var involvert og 50 Tetra-terminaler var involvert.

I evalueringen som jeg har fått tilgang til skrives følgende: “Av dataene som vi har hentet ut fra systemet viser det seg at trafikken hovedsakelig ble kjørt via basestasjonen AH148. Dette er en basestasjon som har 1BR, som kan ha 3 aktive tale-grupper i gangen. Loggen viser at det har vært mye «opptatt» på denne basestasjonen. Ca. 30 % rundt kl. 15.00. Og timen fra 15.00 til 16.00 så var basestasjonen i bruk 95 % av tiden. I tidsrommet var det ingen «en til en» samtaler.”

Testen viste at brukerne ikke kom frem og vi snakker kun om 50 terminaler som var i bruk.

Nå er det besluttet å øke kapasiteten til det doble på Ila (2BR) som et minimum, for å unngå slike situasjoner. Dette gjør selvsagt Nødnettet enda dyrere og avdekker svakhetene med teknologien, og ikke minst avslører det at informasjonen som ble gitt til Stortinget ikke var riktig.

Nødnettet til over 6 milliarder kroner kan ikke engang sende et bilde og 50 samtidige brukere skaper kø og kaos.

Det er faktisk ikke til å tro i 2012.

Riksrevisjonen bør nå gå hele prosjektet etter i sømmene.

Etater som er tiltenkt å knytte seg på har blitt skeptiske fordi det har blitt mye dyrere enn forutsatt.

Det gjør igjen at det blir færre å dele regningen på. Vi snakker tross alt om en offentlig milliardinvestering som så langt ikke har gitt nødetatene mer enn noen veldig sure regninger og kryptert tale på kjøpet.

Per Morten Hoff, IKT-Norge