Sjefen mens vi venter

Sjefen mens vi venter

- Få har følt som jeg hvordan det er å lede en stor og tung organisasjon uten oppdaterte digitale verktøy. Det sier tidligere politidirektør, nå Difi-topp Ingelin Killengreen.

Om kort tid utlyses et heller spesielt oppdrag i norsk it-bransje:

Å evaluere et offentlig organ som, ved siden av Riksrevisjonen, kanskje har vært det aller mest nådeløse i sine it-relaterte evalueringer av andre – Direktoratet for ikt og forvaltning (Difi).

- Vi er ikke et tilsynsorgan, men det er riktig at vi utarbeider rapporter som tillegges stor vekt. Etter min mening bekrefter bare dette at nettopp Difi bør tåle en slik gjennomgang, sier konstituert direktør Ingelin Killengreen.

Åpen kontrakt

For å fylle et ledervakuum som også sammenfalt i tid med et regjeringsskifte, ble den tidligere politidirektøren (og departementsråden i FAD, en stilling som til overmål ble overflødiggjort i samme prosess) hentet inn for å styre Difi-skuta.

Dette i en erklært brytningstid der direktoratets ansvarsområder og arbeidsbyrde, såvel som oppnådde resultater, skal settes under lupen – i lys av den nye regjeringens behov.

Etterpå er det slutt, bedyrer Killengreen.

- Jeg har åpen sluttdato, men mitt mandat varer for varigheten av gjennomgangen. Så snart vi er klare og har valgt evalueringsoppdraget – spek’en, om du vil – vil det utlyses i løpet av kort tid. Så får vi se hvor lang tid prosessen vil ta.

- Men etter dét da, utelukker du en permanent posisjon på toppen av Difi?

- Ja. Jeg er en gammel dame, smiler Killengreen (66).

- På høy tid

Den mye omtalte evalueringen ble av enkelte i it-bransjen i en tidlig fase tolket som en implisitt mistillit og mulig framtidig vingeklipping av Difi, tross statssekretær Paul Chaffeys gjentatte forsikringer om det motsatte. Men gjennomgangen har ikke som siktemål "å finne feil med Difi", som Killengreen uttrykker det.

- Tvert om. Vi skal huske at Difi er en organisasjon som har vært oppe og gått i fem år. Det skal være en evaluering etter en viss periode med nystartede virksomheter: Er hensikten oppnådd, er det behov for justeringer? Dette er normaliteten, understreker hun.

Hun observerer at Solberg-regjeringen virker å vektlegge forenkling og effektivisering.

- Regjeringen har slik sett all interesse av at Difi er spisset inn mot kjerneområdene i politikken som føres. Vi har i dag et veldig bredt arbeidsfelt, og spørsmålet blir dermed: Er vi skodd til å spisse oss inn mot de viktigste punktene? Hva skal vi prioritere og eventuelt bortprioritere? spør Killengreen.

Evaluerer seg selv

Blant momentene som vil bedømmes – også i en parallell intern evaluering – er ansvarsdeling og grenseflater, opplyser Killengreen:

Hva ligger under departementene og de ulike direktoratene? Har Difi beveget seg for langt fra det som klassisk er direktoratsoppgavene – altså igangsetting og gjennomføring av politiske vedtak? Hvor ligger grenseflaten mellom Difi og Kommune-Norge, og bør den justeres?

- I tillegg til den eksterne gjennomgangen, kjører vi også en intern gjennomgang langs mange av de samme temaene. Vi sitter ikke stille og venter i ett år, forsikrer Killengreen.

Tegner nye grenser

Hun viser blant annet til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har klare målsettinger for it-politikken i kommunene.

- I dag er det klare grenseflater mellom Difi og kommunesektoren. Hvordan håndterer vi det i fremtiden? Vi skal se på denne grenseflaten: Det er ikke snakk om å beskjære den kommunale selvråderetten, men en prosess der vi er i tett dialog med KS og Kommit. En annen grenseflate som krever bevissthet, er den opp mot Altinn-miljøet og Direktoratet for økonomistyring (DFØ, tidligere SSØ, journ.anm.), sier Killengreen.

Hun minner om at Difi ikke bare forvalter oppgaver fra sitt "eget" departement, altså KMD.

- Blant annet forvalter vi anskaffelsesprosesser, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg kan også nevne e-handel, der Difi også har internasjonalt lederskap – og hvor det er stor aktivitet. Men det virker som at den nye regjeringen ser på ikt som et bredt verktøy for både lederutvikling, organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling – ikke bare på det rent teknologiske plan. Og om man skulle forsøke på å oppsummere Difis overordnede formål, stemmer det godt overens: Å skape strategisk ikt-forståelse- og kunnskap blant topp- og mellomledere i forvaltningen, sier Killengreen.

Optimisme

Hun avviser bestemt at Difi nå er en organisasjon på defensiven.

- Vi har en virksomhetsplan for 2014 og har fått et tydelig tildelingsbrev. Vi oppfatter ingen dramatikk rundt dette: Kanskje vil enkelte ting bli nedprioritert som følge av den pågående gjennomgangen, men vi vil ikke se regelrett kutting av oppgaver. Det er klart: Man trenger ikke trekke linjene lenger tilbake enn til gamle Statskonsult (ble et statlig AS under Bondevik II-regjeringen i 2004, journ.anm.) for å se at virksomheter av denne typen er blitt outsourcet før. Muligens kunne man tolke noen utspill under valgkampen i en slik retning, men vi registrerer ingen slike signaler nå. Det er stor optimisme i organisasjonen, slår Killengreen fast.

Det sentrale spørsmålet som skal besvares i tiden framover, er like fullt "virker Difi?" - slik Killengreen selv forenkler det.

- Må vi gjøre omprioriteringer? Kanskje. Men vi registrerer at vi blir involvert i de store, politiske flaggsakene til den nye regjeringen, sier Killengreen.

Omdiskutert bakgrunn

En annen politisk flaggsak er definitivt it-situasjonen i politiet, hvor Difi-direktørens ettermæle på it-fronten er mildt sagt omdiskutert.

- Mange forventer at en Difi-direktør skal ha en styrke i det å formidle it-relaterte behov på en kraftfull måte overfor bevilgende myndigheter. Mange forventet det samme fra deg som politidirektør, men har konkludert negativt i ettertid. Hva er annerledes i Difi?

- Få har følt som jeg hvordan det er å lede en stor og tung organisasjon uten oppdaterte digitale verktøy. Ingen har heller jobbet like hardt som meg for å synliggjøre behovet for ikt-fornying i Politiet overfor det politiske miljøet. Alle vet at politiet har slitt med foreldede systemer i lang, lang tid. Det jeg kan si, er at det nødvendigvis må bli en viss forskjell på hvordan man fronter en sak internt og eksternt som politidirektør, sier hun i dag.

- Var du for servil eller kanskje for lojal?

- Man kan stille spørsmålet om jeg var god nok utad, om jeg var for lojal. Samtidig satt jeg i en komplisert stilling i en sensitiv sak: Går du åpent ut og kritiserer politiske beslutninger, harmonerer det dårlig med å være øverste representant for landets eneste sivile tvangsmakt. Veien er kort til å bli oppfattet som en «stat i staten». Et annet moment er politiets avhengighet av befolkningens tillit: Det å signalisere åpen misnøye kan skape utrygghet, som igjen skader politiets evne til å løse sin oppgave, sier Killengreen.

It endelig på agendaen

Hun mener "klimaet" for it-politikk har bedret seg vesentlig fra hennes tidligere år som øverste politisjef i landet.

- Politikere, kanskje spesielt justispolitikere, bygger ikke et omdømme eller ettermæle som kraftfull og god gjennom å henvise til gode ikt-systemer under sin ledelse. Slik er det bare: Dette er en vanskelig prioritering for både embetsverk og politikere.

Det har imidlertid vært en betydelig modning på dette området de seneste årene, sier hun.

- Skulle du ønske at du heller kunne vært politidirektør i dagens it-politiske klima?

- Ja, definitivt. Ikt er nå blitt et selvstendig suksesskriterium. Med en digitalt oppdratt befolkning stilles forvaltningen overfor helt andre krav enn vi tradisjonelt er vant med. Her har det skjedd mye, understreker Ingelin Killengreen.