Skattejakt med Java

Skattedirektoratet skal modernisere it-plattformen med Java.

Publisert Sist oppdatert

- Vi er inne i et systemmessig paradigmeskifte hvor vi må over på nye løsninger. Fremtidsbildet handler om tjenestebasert arkitektur og komponentbaserte løsninger. Java er det språket som er dominerende innen dette feltet i dag, sier Karl Olav Wroldsen, it-direktør i Skatteetaten.

Trender og megahyper har en tendens til å eksplodere i nyhetsbildet. Hva er det som gjelder i år? Er det saas, cloud computing eller soa? Et besøk i Skatteetaten innbyr til å ta med seg fortiden, og ikke beinfly etter gulroten to år inn i fremtiden. På it-avdelingen i femte etasje snakker man ikke bare om java og .net, men også om cobol og fortran.

- Jeg har vært så lenge i bransjen at jeg har sett programmeringsspråk komme og gå. Nå er det java. For oss kommer ikke programmeringsspråket først, men som verktøy for å oppnå noe annet, og vi må ha et langt perspektiv, sier Wroldsen.

Vil lever lenge

Nordmenn har betalt skatt i en god del år, og det er ingen planer om å slutte nå. Skatteetaten har drevet it-utvikling siden 1960-tallet. Den siste store gjennomgangen av it-verktøy og miljø ligger 15-20 år tilbake i tid. Vedlikehold foretas kontinuerlig. Nå er på tide med en ny omfattende gjennomgang.

- Våre systemer lever fryktelig lenge, og vi har fremdeles noe med røtter 1970-tallet. De utgjør ingen stor del av vår portefølje, men er en del av et hele. Utfordringen vår er hvordan vi kan ta de over i en ny tid, som handler om nettbaserte tjenester, sporbarhet, sikkerhet og åpenhet, sier Wroldsen.

For en nyutdannet it-student er det lett å tenke at svaret ligger i å bytte ut alt. Begynne på nytt. Skape en perfekt løsning. Den harde realiteten er at perfeksjonen finnes ikke. Utviklingen går for raskt, og arven i et it-miljø handler om å kombinere det gamle og nye på en god måte, og man kan ta for gitt at gamle koster både mest kroner og hodebry å drifte.

- Når noen spør meg om utviklingen i 2020 er det bare å tenke tilbake til rundt 1990. Hvis jeg på det tidspunktet hadde sagt at skatteoppgjøret idag ville vært basert på internett og mobil ville ingen skjønt hva jeg snakket om. Hva som skjer de neste ti årene er spennende, men umulig å forutse, sier Karl Olav Wroldsen.

Java på grunnfjellet

Når Skatteetan nå har valgt Java som et av språkene de satser på handler det om troen på at java kan skape tjenester som er viktig for etaten i et langt perspektiv. I det store bildet handler det også om leverandøruavhengighet og tilgang på kompetanse.

- For oss ligger ikke den største kostnaden i anskaffelse, men i drifts- og forvaltningsfasen. Java er ikke svaret på alt, men er godt egnet innen mange av de områdene som er viktige for oss, sier Wroldsen.

Skatteetaten har brukt et par år på å vurdere ulike alternativer. Jobben er omfattende. Hele it-plattformen skal moderniseres.

- Vi skal ned på grunnfjellet, hvor våre grunndata lagres og viderebehandles. Disse systemene skal renoveres og fornyes. Objektorientering er viktig for å få det hele til å gå opp. Vi skal ned på vår informasjonsbase og alt vi vet om det norske folk, og det er ikke så rent lite, sier Wroldsen.

Java-kompetansen i Norge er god. Interessen er økende.

- Vi må være trygge på tilgangen til kompetanse. Programvaren er hjertet i systemporteføljen, og programmeringsspråket er hjertet i programvaren. Cobol-programmererne begynner å dra på årene. Vi trenger folk som kan java i minst 15 år fremover, sier Wroldsen.

Skatteetaten har brukt 3,5 milliarder kroner til utvikling siden slutten av 90-tallet. Det kommer trolig til å være en god del java-kompetente personer på Helsfyr i årene som kommer.