Skole-ikt som betyr noe

Skole-ikt som betyr noe

KOMMENTAR: Det blir ikke fart på it i skolen før et samlet skole-Norge samordner sine innkjøp av digitalt innhold.

Senter for IKT i utdanningen har kartlagt ikt-bruken i norsk skole. Konklusjonene er flere, men den mest oppsiktsvekkende er at det er stor forskjell på grunnskolene og de vidergående skolene i landet når det kommer til ikt-ressurser. På grunnskolene oppgir halvparten av skolelederne at de har tilgang til nok ikt-utstyr. I de videregående skolene oppgir hele 78 prosent det samme.

Forskjellene kan sikkert ha mange forklaringer. Men en faktor som åpenbart teller inn er ansvarsfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner. Kommunene har ansvaret for grunnskolene og som kjent er det ikke romslige budsjetter som preger den kommunale hverdagen rundt om i det ganske land. I et slikt bilde er det ikke overraskende at pc-utstyr i skolen blir en salderingspost.

Fylkeskommunene har på sin side ansvaret for de videregående skolene. Det er ikke nødvendigvis slik at økonomien er så veldig mye bedre her, men de har færre ansvarsområder og det gjør det lettere å prioritere: Blant annet fordi fylkeskommunene ikke må sette ikt-utstyr i skolen opp mot helse- og omsorgsoppgaver .

Bransjeorganisasjonen Ikt-Norge var etter publiseringen av undersøkelsen kjapt ute med å kreve mer fokus på problemet fra regjering og nasjonale myndigheter. «Dette betyr at skolene ikke har mulighet til å gi elevene digital kompetanse. Regjeringen må nå gå inn for et skikkelig løft for ikt i skolen», skriver Heidi Austlid, direktør for myndighetskontakt i Ikt-Norge i en pressemelding.

I Computerworld er vi ikke sikre på om vi deler den umiddelbare frykten for en tapt ikt-generasjon.

Den norske skolen har snakket om pc-er og ikt-bruk i 20 år. Ambisjonene har vært store med hensyn til både utstyr og digitalt innhold. Likevel er det en utbredt konsensus om at satsingen ikke har vært fokusert og at den så langt har hatt begrenset pedagogisk verdi. Det er fordi det har vært opp til hver enkelt skoleeier å klekke ut sine egne it-strategier. Resultatet av det har vært noen få solskinnshistorier, men aller flest skrekkhistorier. Ikt-hverdagen til de aller fleste skolebarn og lærere er dårlig vedlikeholdt utstyr, kontraintuitive og sporadisk brukte intranett/portalløsninger og en nesten total mangel på digitalt pedagogisk innhold.

Men her er gladmeldingen: Ungdom som går ut av skolen er nesten alle suverene brukere av ikt. Det er ikke fordi de har lært det på skolen, men fordi it gjennomsyrer alle samfunnslag på en lang rekke områder. For barn og ungdom har spill og mobiltelefoner hatt en opplærende effekt som skolen aldri kunne ha målt seg med. Derfor er det liten grunn til å tro, som Ikt-Norge ser ut til å mene, at få pc-er i skolen skaper store digitale skiller i befolkningen. Da er det større grunn til å bekymre seg for at skolen ikke ser ut til at utnytte potensialet ikt har som bærer av pedagogisk innhold. Og her er ganske enkelt løsningen på det problemet:

Norske forlag har vært skeptiske til å satse på digitalt innhold. Den tradisjonelle inntektsstrømmen skal beskyttes, og skal det først utvikles digitalt innhold med kvalitet, koster det millioner. Den risikoen har forlagene naturlig nok vært skeptiske til å ta. Og årsakene er som over beskrevet: Hver enkelt skoleeier legger selv opp sin it-strategi og gjør innkjøp basert på det. Det er snakk om mange skoler, men hver for seg er de ikke store bestillere. Skal det utvikles godt digitalt innhold må derfor disse innkjøpene koordineres nasjonalt. Bare slik kan det blir store nok kontrakter til at forlagene tør ta sjansen på å sette i gang. Da kan endelig norske skolebarn få innhold til alle pc-ene vi har brukt milliarder av kroner på å utstyre skolene med. Og da skal vi ta det alvorlig når skoleledere klager over manglende ikt-utstyr. For da vil det faktisk bety noe.

Henning Meese, ansvarlig redaktør i Computerworld