Slik blir pasientens helsevesen

Slik blir "pasientens helsevesen"

Et nytt it-senter i Bergen skal samle trådene for en slagskraftig landsekkende it-strategi i spesialhelsetjenesten. Målet er mer digital makt til pasientene, men oppskriften er ikke helt klar.

- It er avgjørende for å lykkes med målene våre i helsevesenet, sier statssekretær Cecilie Bein-Karlsen.

- Brukerne sine stemmer må bli hørt. Vi må involvere brukerne i utviklingen i av nye teknologiske løsninger. Hvis ikke kommer de ikke til å fungere i praksis. Digitale løsninger har som oppgave å forenkle hverdagen, først og fremst for pasientene. Regjeringen vil bruke ressursene smart og tenke nytt om organiseringen i helsesektoren, uttalte helseminister Bent Høie på Computerworld-konferansen Healthworld i fjor.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sier i dag at it er avgjørende for at regjeringen skal lykkes med sine visjoner.

Heldigitalt

Den politiske ledelsen i departementet mener det viktigste å få på plass it-systemer som gjør at hele sektoren skal kan kunne kommunisere elektronisk, blant annet når det kommer til journaler. Målet er at i løpet av 2015 skal kjernejournalen kunne rulles ut i hele landet. Denne journalen inneholder viktig informasjon om pasientene som for eksempel allergier.

Satssekretæren gjentar det helseminister Bent Høie tidligere har sagt at de vil videre med en omfattende Elektronisk pasientjournal. Én innbygger, én journal som samler "all" helseinformasjon som i dag ligger spredd rundt på legekontorer, legevakt og hos spesialister etc. Pasientene skal ha tilgang til informasjon om seg, som om det ligger på ett sted.

Vestavind

I begynnelsen av januar i år varslet departementet at et nasjonalt foretak for it i sykehus i Norge skal plasseres i Bergen. Oppgaven til det nye it-senteret skal bli å styrke samordning i de forskjellige helseregionene, både internt og mellom regionene i tillegg til nasjonale e-helse-prosjekter som e-resept og kjernejournal.

Men hvilken innflytelse og direkte makt et slikt senter skal ha, er ikke helt klart.

- Å få på plass en ny ikt-struktur avgjørende for å få til det helsevesenet vi vil, som er "Pasientens helsevesenet". It er et viktig verktøy, sier statssekretæren.

Hun sier pasientene skal ha tilgang til informasjon om seg selv og behandlingen og denne informasjon skal kunne utveksles mellom relevante virksomheter i helsevesenet.

I klartekst betyr dette blant annet alle skal ha tilgang til sin egen kjernejournal og selv kunne administrere hvem andre som skal ha tilgang.

Statssekretæren sier de er utålmodige, men vil ikke ta for raske avgjørelser. Departementet har derfor ennå ikke satt en tidsplan for et digitalt helsevesen.

- Dette blir en prosess og dessuten et budsjettspørsmål, sier Brein-Karlsen.

Ambisiøst

Som den i forrige regjeringen er fokuset å digitalisere det norske helsevesenet.

Helseministeren har tidligere uttalt til Computerworld at helsepersonell i Norge har for dårlige ikt-verktøy og digitaliseringen har kommet for kort.

Statssekretær Brein-Karlsen utdyper dette med at alt fra fra helsepersonells tilgang til nødvendige pasientopplysninger, elektronisk timebestilling, tilgang til egen journal til et digitalt interaktivt helsevesen.

- Du skal digitalt kunne få opp dine behandlingsvalg og informasjon. Dermed skal ikt hjelpe til med bedre tilpassede helsetjenester, sier hun og bruker "Vestlandspasienten" og Helsenorge.no som eksempler å bygge videre på.

På Vestlandspasienten.no kan du logge inn og få oversikt over timeavtaler du har som pasient i Stavangerområdet. Når du er logget inn får du også en oversikt over alt som er tilgjengelig på helsenorge.no, som dine e-resepter, vaksiner og du kan endre dine opplysninger.

- Det er dine egne valg som skal ligge til grunn for behandling i helsevesenet. Ikt i helsevesenet er derfor en av våre viktigste satsinger.

Statssekretæren legger til at de på langt nær har konkludert hva det nye Nasjonal IKT skal være.

- Men det jeg kan si nå er at det blir et helseforetak for it-strategi.

Det nye er altså at Nasjonal IKT har fått status som et helseforetak med eget styre og helseregionene som likeverdige eiere.

- Vil det nye foretaket kunne diktere en it-strategi?

- Målet er å skape en kompetent organisasjon og der er Bergensmiljøet viktig. Men dette blir et samarbeid med andre kompetente it-miljøet i helseregionene og i sektoren forøvrig.

Positive

Det var under sykehustalen på Oslo Universitetssykehus at helseminister Bent Høie den 7. januar offentliggjorde at Nasjonalt IKT skulle legges til Bergen og bli et helseforetak for strategisk samarbeid på ikt.

I den forbindelse uttalte administrerende direktør, Herlof Nilssen, i Helse Vest at de vært sentral i utviklingen av arbeidet som har skjedd siden starten i Nasjonal IKT i oktober 2002.

- Når vi nå skal etablere ett felles selskap som skal videreføre det arbeidet som har skjedd mellom regionene, er det flott at dette selskapet blir lagt til Vestlandet. I tillegg har vi gjennom disse årene opparbeidet oss høy kompetanse og mye erfaring fra store og innovasjonsrettede ikt-prosjekt her i vest. Etableringen tolker jeg som en honnør til, og konsekvens av , det viktige arbeidet som er gjort på ikt-siden i Helse Vest, skriver han på helseregionens egen hjemmeside.

Sjef i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), Ingelin Killengreen, har fulgt arbeidet med it-satsingen i helsevesenet.

- Vi har fått en orientering av helsedepartementet om arbeidet med noen av de endringene de planlegger. Det kom tydelig frem at de er bevisst på at ikt er en integrert del av, og et sentralt virkemiddel i fornyingsarbeidet. Planene så langt gir fornuftig retning for samordning av ikt-utviklingen i helsesektoren, sier hun.

Direktør Paul Gundersen i Helse Midt-Norge IT sier satsingen på Nasjonal IKT på mange måter er en videreføring av dagens struktur.

- Jeg tror ikke helseforetak vil erstatte noe vi har i dag, men det kan bli enklere å skape samhandling innen spesialhelsetjenesten, sier han.

Også Alfhild Stokke, fadder for NorHIT – Dataforeningens nasjonale forum for it i helsesektoren, er positiv.

- Jeg håper at Nasjonal IKT kan bli en fornyet kraft for samhandling rundt de nasjonale satsningene innenfor teknologi, sier hun.

Les om: