Slik er medienes it-makt

Slik er medienes it-makt

Hvilken rolle spiller mediene i it-makt? Fem norske it-journalister svarer.

Forrige uke publiserte Computerworld en liste over it-Norges 100 mektigste personer. Redaksjonen valgte å ikke ta med mediene, fordi Computerworld selv er en viktig spiller på dette området. Vi er ikke er habile å vurdere vår egen «it-makt» og makten til våre kolleger i andre medier.

«Mediene har også makt i den norske it-bransjen. Både kommentatorer og journalister har til dels stor innflytelse på hvilke produkter og løsninger bedrifter og privatpersoner går til anskaffelse av. Vi har likevel utelatt denne delen av bransjen i denne utredningen. Det er vanskelig å vurdere sin egen viktighet, og vi vil neppe fremstå som objektive i vurderingen av våre konkurrenter,» skriver Computerworlds ansvarlig redaktør Henning Meese.

Computerworld har spurt en rekke norske it-journalister, som muligens alle kvalifiserer seg for en plass i topp 100, hvordan de ser på listen over de topp 100 mektigste, og hvordan de vurdere makten til mediene.

Bildeserie: It-maktens ansikter

Roland Berg Lie, Finansavisen

«Jeg er enig i listen frem til plass nummer fem. Der mener jeg Stenar Sønsteby bør stå, muligens også før Nav. Begrunnelsen er at Atea er Norges viktigste kanal for alt som kan krype og gå av distributører og leverandører. Det gir Sønsteby enorm makt på leverandørsiden i markedet. Når de sier hopp til HP, så gjør HP det. Atea har som mål å ha så mange leverandører som mulig, noe som gjør det vanskelig for underleverandørene å true med ekskludering. Atea kan alltids velge en annen leverandør. Selskapet er dessuten nøye med å holde kortene tett til brystet når de inngår avtaler. Hvem som er underleverandørene oppgis sjelden – det ville jo forskyve maktbalansen og gi underleverandøren merkevaremakt.

Så til journalister og medier:

Journalister skal objektivt beskrive virkeligheten. De skal finne, vurdere og eventuelt omtale aktuelle og relevante nyheter. I dette perspektivet har journalister, og mediene de jobber i lite, makt.

Objektiviteten i forhold til stoffet er et kapittel for seg. Hvor mye av det en journalist skriver er objektivt i ordets rette forstand? Tross alt er journalister mennesker og ikke maskiner. Små språklige nyanser gir likevel store utslag. En kilde kan si, hevde eller påstå – for leseren gir det helt forskjellige beskrivelser av hva som blir sagt. Språkmakten er stor.

Kanskje enda viktigere er hva som skjer før saker kommer på trykk. Valg av hvilke saker som kommer på trykk, hvilke saker som slås opp stort eller hvilke selskaper som sjelden omtales har stor betydning for maktbalansen i markedet. Viktigheten av merkevarebygging kan ikke underdrives. Medier bygger opp og river ned. All reklame i verden kan ikke hjelpe Lacoste i det norske markedet, iallfall på en god stund, fordi en eller annen journalist observerte en krokodille på en trøye. Redaktøren som lar saken passere, vaktsjef som bestemmer sakens plassering og størrelse – alle har stor makt, enten i merkevarebygging eller i å tvinge frem endringer.

Medier og journalister setter agendaen, kanskje i større grad enn noen. Lovforslag rives ned, senest i USA og innføringen av SOPA-lovgivningen. Dette ville kanskje vært svært vanskelig på uten media.

Men mediemakten har fått en konkurrent, og kanskje også en vokter. Kanskje burde enda en kategori skrives inn i maktbalansen – web-opinionen. Bloggere, diskusjonsforumdeltakere, nettaktivister og folk med sine facebook-tomler i været. Når sant skal sies er det sikkert ikke dumt med en vaktbikje for vaktbikja.»

Sigvald Sveinbjørnsson, redaktør Digi.no

«Når det gjelder lister så vil vi ikke nå på sparken kåre de fem viktigste. En slik liste blir bare meningsløs.

Om medias makt så synes jeg egentlig aktørene selv burde få svare på om vi har makt eller ei. Men for vår del så har vi de siste 15 årene bidratt med saker som har skapt debatt og bevegelse – og derigjennom har vi makt.

Digi.no sin rolle – og IT-medier generelt – er viktig for å sette søkelyset på aktuelle saker der teknologi møter samfunn og for å gi kunnskap og innsikt.

Det har ikke blitt mindre viktig, for å si det forsiktig.»

Jonas Blich Bakken, Dagensit (tidligere journalist i Computerworld)

«Innen tele er det ingen tvil om hvem som sitter på toppen – Telenor på plass 1-5 og Baksaas er sjefen. De andre får så mye innflytelse som Torstein Olsen og PT gir rom for, de gangene Samferdselsdepartementet slipper rattet.

Hvem har makten innen it-utviklingen generelt? Det eneste som er sikkert er at han eller hun ikke snakker norsk. Amerikanerne er uovertrufne når det gjelder strategi og styring av økosystemer og utvikling innen it. Før var de bare konger på PC, nå er de konger innen mobil også. Som Stephen Elop i Nokia formulerte det – ”det er en tre-hesters løp”, en konkurranse mellom Apple, Google og Microsoft, alle tre amerikanske.

Resten av oss kan i hovedsak bare hekte oss innpå og skape oss en plass som best vi kan – enten vi snakker om datterselskaper av amerikanske selskaper eller uavhengige norske selskaper. Vi kan bli riktig flinke til å lage apps, men det er forskjell på å lære seg spillet og det å lage reglene.

Når det er sagt, er det mye rom for kreativ bruk av it-løsnigner. Det er svært viktig å tenke strategisk - og skape lokale husregler - for hvordan offentlige tjenester i Norge skal digitaliseres. Innenfor dette feltet har de lokale leverandørene mye mer definisjonsmakt, og Rigmor Aasrud ser ut til å holde fastere i roret enn noen minister før henne.

Dette er et felt der engasjementet politisk har vært svært begrenset, men Jens Stoltenberg har nå begynt å uttale seg svært positivt om mulighetene, som på årets NHO-konferanse. Hvis Admiral Stoltenberg tar roret er han mektigst, men inntil videre er det Kaptein Aasrud og førstestyrmann HC Holte som styrer skuta.»

Kurt Lekanger, redaktør Amobil.no (tidligere redaktør PC World)

«Jeg har strengt tatt ingen sterke meninger om hvem som måtte være "mektigst" i it-Norge, men helt umiddelbart tenker jeg jo på Telenor-toppene (Baksaas), sjefene for de store it-konsulentselskapene, samt de som er ansvarlige for de største it-innkjøpene i det offentlige.

Men jeg befatter meg mest med duppeditter og slikt, og skriver mer om teknologi enn om bransjen.

Når det gjelder spørsmål to om hvordan medier/journalister påvirker it-utviklingen, så er jo det også et omfattende spørsmål. Når det gjelder den typen forbrukerjournalistikk jeg stort sett holder på med, så er det jo klart at de rådene vi journalister gir leserne våre har ganske stor påvirkning på hvilke produkter sluttbrukerne kjøper – og dermed kan sies å "påvirke it-utviklingen".

It-journalister er også i stor grad med på å "sette agendaen" for hvilke saker som er viktige, og har i mange tilfeller vært med på å rette et kritisk lys mot offentlige it-prosjekter og påpeke svakheter. På den måten påvirker vi it-utviklingen.»

Gunhild Haugnes, teknologijournalist i Aftenposten (tidligere Computerworld-journalist)

«Ved første øyekast ser listen deres bra ut. Det eneste jeg umiddelbart tenkte var at det var få investorer og forskere på listen. Kanskje burde også personer som ofte siteres i mediene som blant andre Gisle Hannemyr kommet litt høyre.»

Bildeserie: It-maktens ansikter