Slik redder du kriseprosjekter

Kriser er ikke bare negativt, mener Svein Endresen i Ergogroup.

Publisert Sist oppdatert

- Kriseprosjekter er både morsomme og fascinerende, sier Svein Endresen, prosjektdirektør hos Ergogroup.

Han var blant foredragsholderne på konferansen Software 2010, der han fortalte om hvorfor han elsker kriseprosjekter og hvordan man redder inn prosjekter som har løpt løpsk.

For hans del begynte elskforholdet til kriseprosjekter med et konkret prosjekt som var ute og kjøre, der han tok over styringa.

- Det var høyst frustasjonsnivå i ledelsen, og tiltak ble diskutert. Blant annet skulle vi ha ukentlige møter der en tekniker skulle kryssforhøre prosjektledelsen, sier Endresen.

Nødplan

Som ny outsourcing-partner skulle de flytte 130 applikasjoner fra en driftssentral i Danmark til Gjøvik samt rulle ut 1600 klienter. Tid var en kritisk faktor.

- Jeg hadde en murrende følelse i magen om at jeg ikke gikk en altfor fin tid i møte. Enten måtte jeg formulere en nødplan eller la være å gi kunden sluttdato. På et styringsmøte med kunden ble jeg enig med kundens it-ansvarlig om at det meste var elendighet, sier Endresen, som mener det er svært vanskelig å forutsi hvor lang tid det tar å flytte 130 applikasjoner.

Endresen mener imidlertid det er ok å overta kriseprosjekter i neste fase. Nedsiden er begrenset ettersom mye allerede har gått galt. Som prosjektlederen sier:

- Det er bedre å kjøpe aksjer etter finanskrisen enn før.

Hvem flyttet osten?

Endresen bestemte seg for å tenke positivt. Han la inn litt slakk i flytteplanene for applikasjonene som strakk seg inn i sommerferien, selv om det naturlig nok var litt upopulært. To leveransedatoer ble spikret. Kunden var heldigvis komfortabel med det.

- Å ha to ferdigdatoer er hensiktsmessig. Man må planlegge for at det utenkelige kan skje.

Som ledd to i den positive tenkningen bestemte Endresen seg for å være løsningsorientert og se fremover i stedet for å bruke for mye tid på feil som allerede var gjort.

- Man må forholde seg til situasjonen som er, og ikke situasjonen slik den skulle vært, sier han, og trekker frem boka «Who moved my cheese?».

Boka handler om forskjellen på mennesker og mus. Om noen flytter osten, vil musen finne den igjen og spise den glad og fornøyd. Mennesker vil på sin side i stedet begynne å lure på «hvem flyttet osten min, og hvorfor?»

Les resten av historien samt Endresens ti bud for kriseprosjekter på neste side.