Slik skal bredbåndet finansieres

Slik skal bredbåndet finansieres

Den blåblå regjeringen skal opprette et infrastrukturfond, blant annet for å bygge ut bredbånd. Men hvor skal pengene komme fra? Statsbudsjettet, sier Høyre. Oljefondet, sier Frp.

Det er to store samferdsels-grep i den påtroppende regjeringens politiske plattform. Det ene er et nytt utbyggingsselskap, som skal organisere byggingen av store samferdselsprosjekter.

Men i tillegg har altså Siv Jensen og Erna Solberg blitt enige om et infrastrukturfond. Det skal bygges opp over inntil fem år, og til slutt bestå av 100 milliarder kroner. Avkastningen skal øremerkes til utbygging av vei, tog, kollektivnett og it-infrastruktur.

Men hvor skal pengene tas fra? Vi spurte Høyre, ved Benedicte Økland, som er politisk rådgiver for transport og kommunikasjon.

- Alle detaljene i hvordan dette skal bli må vi komme tilbake til etter hvert som vi faktisk overtar regjeringskontorene. Men det kommer til å være en blanding av forskjellige finansieringskilder, sier hun.

- Det som ligger fast er at pengene skal bevilges over statsbudsjettet hvert år.

Om det blir Høyre som får den nye samferdselsministeren er ikke klart ennå, men Økland tror det vil komme en plan ganske snart.

- Jeg ser for meg at en ny samferdselsminister fort legger fram en plan og er mer konkret både på mål og metode for ikt og bredbåndssatsing. Det ville være naturlig. Men det blir nok vanskelig før jul, sier hun.

- Personlig håper jeg det skjer så fort som mulig, mener Økland.

Fra oljefondet!

Men Fremskrittspartiets fremste mann på finans og sånt, Ketil Solvik-Olsen, er ikke enig. Han forklarer at pengene skal tas fra Oljefondet. Infrastrukturfondet skal ikke en gang ha sin egen administrasjon.

- Infrastrukturfondet er en øremerking innenfor eksisterende fond, sier han.

- Med mindre det er veldig gode grunner for det er ikke tanken å opprette et eget styre eller administrasjon, fortsetter han.

- Så fondet blir bare en egen liten del av oljefondet?

- Ja.

Solvik-Olsen forteller at han gjerne skulle sett at fondet ble enda større.

- Det var det Høyre gikk med på, så vi får se hvordan det går.

Ikke eneste finansiering

Fremskrittsparti-politikeren, som er spådd som en av de mest sentrale Frp-ministrene når Erna Solberg og Siv Jensen får blitt enige om kabalen, presiserer at Infrastrukturfondet langt ifra blir eneste pengestrøm som skal brukes til bredbånd.

- Vi har jo et eget kulepunkt i programmet som går på dette med bredbånd. Den sier litt om hastighet og utbredelse.

På denne måten har de sikret at det blir satt av kapital til bredbånd. Om det så skjer via fondet eller via statsbudsjettet, skal det uansett komme på plass.

Bredbåndsmål på 100 Mb/s

Et sentralt punkt i programmet er jo bredbåndsmålet på 100 megabits i sekundet til alle husstander. Men noen dato står det ikke i programmet, Solvik-Olsen?

- Når det står sånn som det står, betyr det at det er et mål i løpet av fireårsperioden.

- Så innen fire år skal alle i Norge ha tilgang til 100 megabits bredbånd?

- Ja. Det er ambisjonen.

Men Solvik-Olsen presiserer litt.

- Hvis det er noe teknisk som gjør at det må utsettes ett år eller to, eller om det er noe sted der ingen kunne tru at nokon kunne bu som det blir vanskelig, så vil vi måtte justere det etter faglige råd.