Slik skal Norge bli digitalt

Slik skal Norge bli digitalt

Regjeringen vil omsider samle Norge til ett it-rike for brukeren, via Altinn. Men de vet hverken når det skal stå klart eller hvor mye det skal koste.

Du skal slippe å klistre lapper på bilens registreringsskilter. I løpet av året dropper Statens vegvesen de analoge lappene med klister bakpå.

Regningen for bilen får du i en digital postkasse.

Det samme med de om lag 1.000 øvrige papirbrevene snittnordmannen i løpet av en livstid får fra det offentlige; skjemaer, fakturaer og øvrige brev du vanligvis mottar i din grønne postkasse.

- Nå skal Norge heldigitaliseres, proklamerte statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag.

Det betyr 24/7-betjening av din saksgang med det offentlige over nett.

Det betyr at det offentlige sparer penger og ressurser. Vegesenet sparer 15 millioner på å ikke sende ut klistremerker - og de har teknisk utstyr til å likevel kontrollere at folk betaler.

1/3

All papirbasert saksbehandling skal bli digital. Også intern.

- Bedre, enklere og mer helhetlig offentlig sektor, argumenterer Stoltenberg.

Noe er allerede digtalisert. Tolldeklarasjon, for eksempel. Tretten av de femten statlige tjenestene med størst volum per år er digitalisert.

Men ikke registre for fast eiendom. Eller saksgang rundt sykepenger. Kun en tredjedel av de 100 største tjenestene er digitalisert.

- Noen steder er det så offentlig sektor ikke har oppdaget nettet, innrømmer statsministeren.

Ikke detaljplanlagt

Når du får et brev i din elektroniske postkasse, skal du få et varsel. Kanskje på epost, kanskje på sms - så konkrete er ikke planene Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Aasrud lanserte i dag.

- Vi skal gjøre slik at det normale blir at du får post, skjema og regninger i digital form, og at du aktivt må velge om du vil ha det på papir - i stedet for det motsatte, slik det er i dag, fortsetter Stoltenberg.

- Vi taster utrolig mange lange kid-nummer når vi betaler fakturaer til det offentlige, påpeker Aasrud, som håper dette i samarbeid med bankene nå kan bli en saga blott.

For å få det hele til å skje må det gjøres en del endringer. Lover og regler må gjennomgås, det er ikke alle disse som henger med i 2012. Aasrud og Stoltenberg påpeker at arbeidet som settes i gang nå bare vil være grunnmuren, selve fundamentet. Det skal de basere på Altinn.

Må få kommuner med seg

Digitalpostkassen skal sikres via elektronisk id, som nå er ute på anbud hos privat sektor i et håp om å få opp dampen i lokomotivet. Regjeringen ser ikke bort fra at private aktører vil kunne hjelpe til på en del andre områder etter hvert, mens staten sitter som profesjonell bestiller.

- Digital postkasse må ikke sammenlignes med epost, understreker Aasrud.

- Det må være sikkert, og det blir den digitale postkassen. Den vil ligne mer på en bankboks enn en grønn postkasse.

Damplokomotivets vogner er de ulike departementene, etatene og kommunene. De må være med på lasset, ifølge de to statsrådene. KS er med. Helsedepartementet gleder seg. Justis- og beredskapsdepartementet gleder seg. Kunnskapsdepartementet gleder seg.

Tenk deg for eksempel at du blir syk, går til legen. Legens systemer sørger for å varsle Nav og andre etater, og simsalabim får du sykepenger uten å måtte slikke et eneste frimerke eller trekke kølapp. Navs systemer snakker med fastlegenes systemer. Omsider blir det dessuten slutt på at røntgenbilder sendes med taxi og bud.

Aasrud kommer dog med en bønn til kommunene:

- Kommunene må samordne seg i større grad. Vi kan ikke lage 430 ulike integreringer.

Ukjent pris

Såpass ambisiøse er de, at de sier de vil gjøre Norge til verdensmester i digitalisering av offentlig sektor.

De vil til og med gå språket i sømmene. Slutt på setninger som «i henhold til lov av xx fra år xxxx er De skyldig NOK xxx, vi henleder dem til å betale uten urimelig opphold. Hvis ikke pengene settes inn innen angitt frist vil de økomoniske midlene som er utestående inndrives med tvang med hjemmel i lov xx av år xxxx».

Over til mer lettleste vendinger som: «Hei. Nå er det på tide å betale veiavgiften. Den koster kr. xxxxx. Vennligst betal snart. Fristen er xx. Hilsen Vegvesnet»

Ikke uventet dukker det opp en del spørsmål fra oppmøtt presse. Er Altinn en god grunnplattform, for eksempel? Her benytter Stoltenberg anledningen til å tale varmt om Altinn som suksess, samtidig som han sier man må ta systemet alvorlig.

Aasrud skyter inn at årets blemme skyldes programvarefeil i et eksternt program, ikke i Altinn i seg selv. Dog må Altinn bli robust nok til å takle at flere systemer kobles på, kanskje ved å speile opplysninger.

- Det er helt klart noe vi må jobbe med, sier hun.

- Hvor mye vil gildet koste?

- Det vil koste penger, men vi tar det skrittvis. Vi begynner med det grunnleggende nå, via lovendringene, sier Aasrud, uten å egentlig besvare spørsmålet.

Ukjent tid

Og hva som med problemstillinger som personvern og stagnerte it-prosjekter?

Når det gjelder personvern er ikke Stoltenberg bekymret. Han taler ivrig om at det kan være et større personvernproblem alle dokumentene som ligger i arkivskap rundt omkring.

- Personvern vil selvfølgelig være en integrert og avgjørende del. Men jeg tror arkiver skaper mer trøbbel for personvernet. Når det gjelder dataprosjekter kan vi ikke argumentere med at vi er imot digitale løsninger.

Stoltenberg blir engasjert.

- Det vi er mot er dårlige digitale løsninger. Teknologi gir ikke alltid suksess, men det er ingen som av den grunn vil tenke på å gjeninnføre analoge løsninger.

- «Best i verden» er flotte ord. Men hvor lang tid vil det ta?

- Vi er i gang. Oblat vil kuttes ut i år, det vil komme e-resepter, og NAV er i gang med sitt store prosjekt, sier Aasrud.

- Det er mange ulike etater, og ulike tiltak vil ta ulikt tempo. Vi har ikke satt noen tidsfrist.

- Anne-Grethe Strøm-Ericsens helsecrowdsouring-utspill i media - er det en del at dette opplegget, og hva synes du om metoden?

- At Anne-Grethe går ut sånn synes jeg er veldig bra. For å få mer publikumsvennlige løsninger må man ofte spørre brukeren, sier Aasrud, som påpeker at det er Strøm-Erichsens eget initiativ, men at alle statsrådene har jobbet sammen om «Regjeringens digitaliseringsprogram», som de kaller det.

- Og et åpenbart spørsmål til slutt: De som vil ha ting på papir, må de på nett for å si fra om det?

- Vi må finne en løsning på det. De som ikke behersker it må slippe å gå på nett for å få ting på papir. Men vi kan også bli bedre på å få folk til å gå til Nav og biblioteker for å få hjelp til å bruke nett.

Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) vil trolig få mangfoldige fingre med i dette spillet.

Les om: