Slik tjente IBM fett på NIT

— Det var ikke mange som trodde vi skulle få det til, men vi lyktes - og det ble et vellykket oppkjøp, sier Christian Thommessen til Computerworld.

Historien starter i et glassbygg utenfor Hamar. Hovedkontoret til NIT, et selskap som var et resultat av en rekke fusjoner av lokale kommunale datasentraler. Milliardkonsernet var den dominerende it-leverandører til landets kommuner. Men alt var ikke slik det skulle være, selskapet vokste kraftig, men bunnlinjen hang ikke med.

Computerworld hadde en rekke artikler om et selskap i nød. Høsten 1994 trengte selskapet frisk kapital. Men det vaklende it-selskapet hadde problemer med å finne investorer, de daværende eierne var dessuten blakke kommuner.

Usunn kultur

Les også: Historien om IBM Norge

Våren 1995 skrev Computerworld: «Mens millionene rant ut av NIT-kassen i strie strømmer, levde toppledelsen på i en virkelighet preget av fallskjermer, firmabiler, hotell-suiter og høy sigarføring».

Computerworld kunne avsløre at NIT-direktører kjøpte seg leilighet i Marbella, via et stråselskap i skatteparadiset Gibraltar, for siden å leie det ut til NIT.

Kort fortalt, alt stod ikke bra til på Hamar.

Et selskap som knakte i sammenføyningene burde være et lett bytte for IBM. Tirsdag 28. mars 1995 vedtok NITs generalforsamling å selge milliardkonsernet for en krone til IBM.

— Jeg mener vi betalte den kronen, men det var ingen lett kamp. Vi la inn mye arbeid fordi vi mente at NIT ville være en veldig bra match for IBM i Norge. Samtidig ble vi mer og mer overbevist om at IBM kunne tilføre NIT mye av det selskapet trengte, sier Christian Thommessen.

På dette tidspunktet var oppbygging av konsulent- og tjenestevirksomhet en global strategi for IBM — det skulle satses på outsourcing gjennom IBM Global Services.

— Som sjef i IBM Norge var det min jobb å skape den nye kulturen for tjenester, og vi mente NIT ville passe bra med spennende kunder og utrolig mange flinke folk.

Problemet til NIT var at de hadde drevet med tap over lengre tid. I 1994 tapte selskapet 150 millioner kroner. Det ble gjort mange grep for å snu skuta, men det var ikke nok. Siden investorene ikke stod i kø — var salg det eneste alternativet.

Skeptikere

Blant beilerne var IBM, Telenor og Danske Kommunedata.

Hos IBM globalt var det mange skeptikere, og få trodde at IBM kunne ta statseide Televerker ved nesen.

— Eierne var opptatt av en industriell god løsning. Det som var et viktig poeng var at det var over 100 kommuner og fylkeskommuner på eiersiden. Og vi tok den lokale eierstrukturen på alvor. Vi forstod at slaget om NIT ikke stod på hovedkontoret på Hamar, men ute hos eierne. Vi brukte fly og buss og besøkte alle sammen, sier Thommessen.

Han forteller at de hadde et «krigsrom» på hovedkontoret til IBM Norge i Oppegård.

— Hver morgen klokken ni møttes ett tyvetalls sentrale aktører som jobbet med oppkjøpet.

I "krigsrommet" ble alle aktiviteter koordinert.

— Vi snakket med ordførere og rådmenn. Våre konkurrenter brukte mye tid på styret og ledelsen. Kampanjen pågikk i alle fall fra årsskiftet 1994/95. NIT var en viktig organisasjon for kommune-Norge.

Ikke spis mer enn du kan bære

Les også: Derfor er IBM patentkongen

I 1995 var IBM Norge en liten organisasjon i nordisk sammenheng. Både danskene og svenskene var større. Det ble derfor rynket på nesen over at nordmennene skulle kjøpe et selskap som var like stort som seg selv.

— De fleste mente dessuten vi ikke kunne slå det statseide Televerket. Jeg husker da jeg skulle ned til Paris for å få en godkjennelse for oppkjøpet. Jeg følte jeg ikke ble tatt alvorlig.

Etter presentasjonen i en høyblokk i finansdistriktet La Defence ble det stille. Men så reiste IBMs europeiske finansdirektør seg - Larry Zimmerman, en eldre kar som hadde vært med på det meste. Han var nærsynt, så han gikk helt bort til lerretet med presentasjonen til teamet fra IBM Norge og studerte noen tall før han sa: — So, you are bying something for nothing?

— Da snudde det, og alle rundt bordet forstod hvilke muligheter vi hadde med NIT som en del av IBM Norge.

Tøff motstand

Det nærmet seg NITs generalforsamling tirsdag den 28.mars 1995. Nåværende Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas var finansdirektør for Televerket, under sjefen selv, Tormod Hermansen. Televerket jobbet også mot kommunene.

— Med den konkurransen var vi ikke så optimistisk. Så husker jeg veldig godt dagen før disse rådmennene og ordføreren skulle møtes på Folkets Hus. Da husker jeg at vi etter en opptelling i «krigsrommet» mente at vi hadde minst 68 prosent av stemmene. Da følte vi at dette ville gå veien, men helt sikre var vi jo ikke. Plutselig ringte Baksaas meg. Han mente det ikke tok seg ut med en kampvotering og meddelte at de trakk seg.

Det ble et godt samarbeid mellom NIT og IBM og kommune-Norge.

I 2004 solgte IBM gamle NIT til EDB for en milliard kroner. Dermed hadde en krone fått en brukbar avkastning, spesielt når de store overskuddene i periode legges til regnestykket.

— Etter at NIT ble en del av IBM, var det Hans Christian Quist som ledet selskapet. Han skal ha æren for lønnsomheten som ble skapt i årene som fulgte, sier Thommessen.