- Slipp offentlige data fri

KRONIKK: Storbritannia og USA viser vei. Norge henger etter.

Publisert Sist oppdatert

Det skjer spennende ting internasjonalt når det gjelder tilgjengeliggjøring av offentlig data, data som myndighetene tidligere har holdt for seg selv. Eller solgt til noen få til en høy pris. Storbritannia og USA viser vei med nettsteder som data.gov.uk og data.gov.

En viktig pådriver for å få til nettsiden data.gov.uk i regi av den britiske regjeringen, der 3.000 ulike datasett er lagt ut, er webbens far Tim Berners-Lee. Han har holdt en høy profil i saken og skrev en glimrende artikkel sammen med Nigel Shadbolt i The Guardian 21. januar i år med tittelen: "Our Manifesto for Governemnt Data".

Der skriver Berners-Lee og Shadbold blant annet om hvorfor tilgjengeliggjøring av data i ubearbeidet og maskinlesbar form er så viktig for å skape bedre tjenester og mer innovasjon:

"It's re-use of data in new - and often unexpected - ways that creates both social value and opportunities for economic growth. It's not our job to say where data might be useful; it's our job to unleash it and allow businesses and independent developers to build innovative services which they can then deliver to users. That's the story of technology through the years - and the way the World Wide Web itself has grown over the last twenty years."

Vi ligger etter

Det er Storbritannia og USA, samt en del andre engelsktalende land som Australia og New Zealand, som har tatt ledelsen på dette området. Norge ligger dessverre litt etter. Selv om samarbeidet mellom Meteorologisk Institutt og NRK om Yr.no er et glimrende eksempel på hva man kan få til, er hovedinntrykket at det er en betydelig skepsis hos statlige etater og kommuner mot å gi bort data til andre.

Og når man først åpner opp virker det som norske etater heller vil gi brukerne tilgang til en tjeneste der dataene allerede er bearbeidet og aggregert, enn å gi tilgang til selve rådataene i en form som kan brukes videre i andre applikasjoner. Noe som selvsagt reduserer verdien av tilgangen. Dessuten kan det virke som det her i Norge er en form for skepsis mot å la kommersielle aktører få lov til å bruke offentlige data. Privatpersoner får under tvil tilgang til dataene, men ikke noen som kan finne på å tjene penger på å utvikle en bedrift med utgangspunkt i en slik innovativ tjeneste.

Rigmor Aasrud bør ta en «Gordon Brown»

Jeg tror som sagt vi har en del av lære av det som skjer i andre land på dette området, og særlig det Storbritannia gjør. De har skjønt at offentlige byråkratier selv ikke har verken kulturen ellers ressursene som kreves for å utvikle spennende nye tjenester basert på offentlige data. Ved å slippe det løs kan et mangfold av frivillige og kommersielle aktører prøve seg som tjenesteinnovatører.

Her er det jo også et viktig moralsk poeng i at vi allerede har betalt for innsamlingen av data over skatteseddelen. Så de offentlige etatene som tar betalt får i prinsippet kundene til å betale to ganger for det samme. Og dessuten viser ulike undersøkelser at verdien for samfunnet blir større når slike data legges ut gratis enn når de selges. Nå kan sikkert dette regnestykket variere litt i forhold til hva slags data vi snakker om, men det er nok ofte slik at den samfunnsmessige verdien av å utvikle nye tjenester og av innovative bedrifter som tjener penger på å utnytte de mulighetene et frislipp av dataene skaper, er langt høyere enn det staten klarer å få inn av salgsinntekter.

I Storbritannia har Gordon Brown gjort frigjøring av offentlige data til en viktig politisk sak. Når vår nye Fornyingsminister Rigmor Aasrud leter etter gode saker å profilere seg på som it-minister, håper jeg hun ser i samme retning som Gordon Brown. Og ser at frislipp av offentlige data både er god forbrukerpolitikk og god it-politikk.

Paul Chaffey, Abelia