Sliter med kjernejournal

Sliter med kjernejournal

Både Nederland og England har foreløpig gitt opp sentral kjernejournal for helseopplsyninger.

Rett før sommeren bestemte det nederlandske parlamentet uventet å stemme nei til en nasjonal kjernejournal, et prosjekt som det har blitt jobbet med i flere år. Også i England har kollapsen i de store programmene til National Health Service (NHS) resultert i at en nasjonal kjernejournal har blitt lagt i skuffen.

Det er en tankevekker i og med at Norge nå er i ferd med å lage nettopp en nasjonal løsning for pasientjournaler. I år har blant annet Helsedirektoratet opprettet en egen avdeling rundt kjernejournal-arbeidet. Den nyansatte avdelingsdirektøren, Rune Røren, følger med utviklingen i resten av Europa.

- I Norge vil vi lage en løsning som er litt unik. Vi prøver å ta med oss de beste erfaringene fra utlandet og unngå de verste, skriver han i en epost til Computerworld.

Britisk fiasko

Den store it-fiaskoen i britiske NHS har fått mye oppmerksomhet. Årsaken til fadesen er etter all sannsynlighet at prosjektene har vært for kompliserte og for store til å holde oversikt over. Det er usikkert hvor mye penger som har gått tapt, men ifølge flere nyhetskilder kan beløpet ligge over 100 milliarder kroner.

I slutten av september ble det kjent at regjeringen definitivt trekker ut pluggen for en nasjonal pasientjournal. Prosjektet startet i 2002. I stedet for en sentral strategi skal de enkelte regionene selv stå for utviklingen av sine journalsystemer.

"Vi er nødt til å bevege oss vekk fra at systemet dikteres ovenfra, og i stedet utvikle systemer ut fra lokale ønsker. Det er den eneste måte vi kan sikre at vi får noe for pengene og et moderne helsevesen som oppfyller pasientenes behov", skriver det britiske helsedepartementet i en pressemelding.

Beslutningen om å oppgi utviklingen av en nasjonal journal var ventet, etter at National Audit Office (den britiske Riksrevisjonen) tidligere i år reiste alvorlig tvil om om det var noen vits å fortsette med å bruke penger på prosjektet.

"Prosjektet var for ambisiøst og teknologien endret seg fort, mens utviklingen kostet enorme summer. Det har blitt kastet bort mye penger som skulle ha blitt brukt på forbedret pasientpleie, i stedet for på store internasjonale it-selskap", sier en kilde i helsedepartementet til den engelske avisen The Guardian.

Men ikke alt utviklingsarbeidet har vært bortkastet. En del av pengene er brukt på en nasjonal reseptbase og et nasjonalt arkiv for diagnostiske bilder.

Politisk forvirring

I Nederland skjedde noe annet. Der ble utviklingen av en nasjonal kjernejournal i mai lagt død etter at landets overhus, ”Eerste Kamer”, som har lovgivende ansvar, stemte mot loven om å innføre en slik journal. Avgjørelsen var uventet og tok mange på senga. Det har blitt jobbet i mange år med prosjektet og politikernes avgjørelse ble møtt med mye hoderysting.

Allerede i november 2008 ble startskuddet gitt for EDP (Elektronisch patientdossier), selv om ikke hele den politiske ruten var ferdig. Alle innbyggere av Nederland fikk et brev med mulighet for å reservere seg mot at helseopplysninger skule legges inn i kjernejournalen. Utrullingen var planlagt i faser, hvor først en liten del kjernopplysninger skulle legges inn, og senere skulle utvides.

I 2009 aksepterte parlamentets underhus, Tweede Kamer, de nødvendige lovendringene. Men så tok det to år til før den andre delen av folkerepresentasjonen bestemte seg for å si nei, noe som etterlater den nederlandske helsesektoren i politisk forvirring. Ifølge eksperter vil det komme en nasjonal kjernejournal, men veien dit er foreløpig ikke kjent.

Til høring

I Norge har lovendringsforslaget for kjernejournal har vært ute på høring. Høringsfristen var 17. oktober. Helse- og omsorgsdepartementet har fått en lang rekke innspill.

- Vi har dessuten startet anskaffelsen av kjernejournal. Der vi vil prekvalifisere tre til fire leverandører før jul og bruke tiden frem til sommeren 2012 på å velge en hovedsamarbeidspartner og teknologi. Fortsatt er usikkerheten rundt løsning og gjennomføring så stor at vi tar sikte på pilotering om to til tre år, svarer avdelingsdirektør Rune Røren i en epost på spørsmål fra Computerworld.

Røren mener at Norge har lært av it-katastrofen i England.

- Fra blant annet England har vi lært at vi vil ha en mer gradvis og mindre omfangsrik tilnærming. Vi vil starte med en begrenset løsning, for en begrenset del av helsesektoren; den akuttmedisinske kjeden.

Den engelske løsningen baserte seg på en aktiv innsending fra legene, noe som viste seg å være vanskeligere enn antatt. NHS forsøkte seg i tillegg på en samtykkebasert løsning til å begynne med, noe som ikke fungerte.

- Det er en av grunnene til at vi velger en reservasjonsløsning. Avtalemessig vil vi [heller] ikke presse leverandørene like hardt som de har gjort i England.

Dårlig kvalitet

Fra Nederland har Helsedirektoratet fått demonstrert hvor krevende det har vært å basere seg på medisinlistene til fastlegene. Kvaliteten på disse listene var dårligere enn forventet, og nederlandske myndigheter har brukt betydelig ressurser på å heve denne, uten spesielt gode resultater.

- I Norge ønsker vi også en komplett medisinliste på sikt, men vi starter med utleverte resepter fra apotek, noe Nederland også har gjort og fått til. Medisinlisten fra apotek har høy kvalitet, og vi trenger ikke endre arbeidsprosessene i helsesektoren for å hente dem ut. Takket være e-resept trenger vi bare mindre justeringer for å innhente dette.

Ulempen er ifølge Røren at medisinlisten ikke blir komplett, siden intern bruk av legemidler i sykehjem og sykehus ikke vil være med, i tillegg til seponeringer og doseendringer.

- Denne usikkerheten kan den akuttmedisinske kjeden håndtere, mens pleie- og omsorgstjenesten ikke kan det i samme grad, avslutter han.

I dag har ikke akuttmedisinsk kjede elektronisk tilgang til kritiske helseopplysninger om pasienter som kommer inn. Med en kjernejournal vil kritiske helseopplysninger være samlet og bli utlevert hvis pasienten tillater det.