Spår trøbbel for Eresept-prosjektet

Spår trøbbel for Eresept-prosjektet

It-professor Ole Hanseth frykter prosjektet fra 2004 har gapt over for mye.

I 2006 mente Helse- og omsorgsdepartementet at 60 prosent av reseptene i landet skulle være elektroniske i 2010, i år skulle tallet være 80 prosent. Flere hundre millioner kroner senere er Eresept fortsatt på pilotstadiet.

- Det kan ta ti år å fullføre Eresept-prosjektet, advarer professor Ole Hanseth ved insititutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Rundt 25 millioner resepter blir levert til apotekene i løpet av året. En digitalisering gjøres for å bedre prosessene for hele helsebransjen, inklusive Nav på refusjon. Men den viktigste driveren er bedre sikkerheten for de som bruker legemidler.

Betenkt

Ole Hanseth er professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Han jobber mye med metodikk, og har forsket på flere store offentlig it-prosjekter. Han er meget betenkt over situasjonen rundt Eresept.

- Når man vet at vedlikehold og endringer rundt et it-system, ofte er mer krevende enn selve utviklingen, er det grunn til bekymring når man ennå ikke har klart å lage selve løsningen. Eresept har jo vært på planlagt siden 2005, og man er fortsatt ikke ute av pilotfasen, sier han.

Hanseth understreker at han mener de sentrale aktørene er flinke folk, som har gjort en god jobb, i alle fall i forhold til de redskapene som it-bransjen vanligvis benytter seg av.

- Hvis Eresept hadde vært et vanlig prosjekt har de gjort en glimrende jobb, men dette er helt utilstrekkelig for denne typen av prosjekter, sier Hanseth.

- For mange aktører

Professoren mener prosjektet nærmest er dømt til å mislykkes på grunn av for mange forskjellige interesser og aktører som gjør kompleksiteten svært krevende.

- Det er kanskje så mange som 20 aktører, med svært kompleks organisasjoner som man finner i helsevesenet. Den teknologiske løsningen er blitt komplisert - langt mer komplisert enn den behøvde å være, sier han.

Han mener denne typen av prosjekter ikke er beskrevet i lærerbøkene, og at det er langt unna det konsulentene er vant til å jobbe med.

Ole Hanseth mener det ofte blir tatt hensyn til for mange ønsker og krav, noe som gjør prosjektet håpløst komplisert. Han mener prosjektet er for ambisiøst.

Han er heller ikke begeistret for det arkitektoniske valget med spesialtilpassede EDI-løsninger som er koblet opp mot de forskjellige fagsystemene.

- Legen burde jo heller kunne gått rett inn i nettleseren, slik de har gjort det i de vellykkede løsningene i Skottland og Danmark. Jeg syns at Helsedirektoratet bør bli flinkere til å lære. Hvorfor skal det ta ti år å lage den norske løsningen når Skottland brukte måneder, og i tillegg er Norge langt fra ferdig, sier Hanseth.

Helsedirektoratet er optimistiske. Les videre på neste side!

Les om: