Sparer millioner på strømmen

Sparer millioner på strømmen

En boks i skapet gir smartere strømbruk for Enebakk kommune.

Strømkvalitet er en utfordring selv i et land med tilgang til så mye billig elektrisk kraft som Norge. Og det er ikke bare problemer med variasjoner i enkelte regioner, selv der strømnettet har kapasitet nok kan spenningsvariasjoner virke inn negativt. Og selv i interne strømanlegg kan standardoppsett etter en tid gi lavere kvalitet på grunn av virkemåten internt. Norge har også noen hundre tusen lynnedslag i året, som gir tildels kraftige strømvariasjoner i det ordinære strømnettet.

Flere tiltak er mulig for å heve kvaliteten på strømleveringen og spare penger, hevder distributøren CBK. De leverer nå løsninger som skal gjøre strømbruken smartere. Effekten er innsparinger på varierer mellom fem og tjue prosent i strømforbruk avhengig av løsningsvalg.

Barriere mot å spare

- En stor utfordring er den norske holdningen til strømsparing. Det er en barriere som man ser for eksempel i sammenligning mellom oss og Tyskland, der man slår av lyset i rom som ikke er i bruk. Det er når strøm er dyrt som i vinter, at dette blir mer relevant. Her er det også et skille mellom offentlig sektor og privat. Politikk og ønske om å spare penger gjør at dette vektlegges høyere for offentlige kunder, sier salgssjef Andreas Sandvik i CBK.

På spørsmål om CBK dermed satser på en streng vinter og lite strøm for å få opp salget, ler Sandvik tilbake, og understreker at det viktigste er å få på plass gode eksempler på at slike produkter gir private virksomheter mulighet til å tjene penger.

- Det er enkelt å forklare en strømskinne med overspenningsvern og sensorer som skrur av strømmen automatisk. Enheter som skal effektivisere og bedre strømkvaliteten krever mer kunnskap og konkrete eksempler. Og selv innen offentlig sektor ser vi forskjeller. Etater som konkret ser de må betale strømmen selv, er mye mer interessert i strømspareprodukter, poengterer Sandvik.

Enebakk kommune har hatt boksen gående en stund og sparer noen hundre tusen kroner under normal drift. Men under den dyre perioden i vinter så de både økt forbruk og høyere kostnad.

- Det er den store utfordringen å lage to mest mulig sammenlignbare saker, i et land med store variasjoner i vær og temperaturer fra år til år, sukker Sandvik.

Fra skap til pult

Det er tre produkter som kan tas i bruk samlet eller hver for seg. Den mest avanserte er en Ultra Central-enhet, som monteres i parallell med sikringsskapet. En Ultra Mega koples inn i en kurs som trenger mer effektiv strømlevering. Til slutt er det en Ultra HiSaver som erstatter en vanlig strømskinne/skjøteledning på en arbeidsplass. Den kombinerer overspenningsvern med sensorer som sjekker om det er folk til stede, og som kopler ut strømmen helt når det ikke er folk til stede.

Det siste kan tidsstyres, for å unngå kjedeligheter i samband med møter og kaffepauser. Det er også mulig å styre dette slik at pc-er får strøm mens skjermer, skrivere og andre eksterne enheter skrus av. En egen variant av denne strømskinnen laget for lydanlegg kopler fra strømmen til lydanlegg, tv og projektorer uten å skru av strøm til smarte tv-bokser som kan ha svært lang oppstartstid.

Hovedvirkemåten i Ultra-enheten er å omdanne det som kalles reaktiv effekt til aktiv effekt. Dette skal gi lavere varmetap i ledninger og i induktive komponenter. I tillegg skal statisk elektrisitet bli redusert.

Mega-enheten retter opp støy i strømleveringen som kommer fra motorer og strømforsyninger som fungerer dårlig. Den tar også spenningstransienter og spenningsfall. Slik blir spenning og effekt stabil og jevn.

En åpenbar utfordring er at elektronikk som utsettes for spenningsvariasjoner får kortere levetid og feiler oftere. UPS-er, overspenningsvern og strømkvalitetsrettere for audiofile har vært produkter i salg lenge. CBK ser for seg å bygge opp dedikert kompetanse for salg og oppfølging av kunder i dette markedet. Enhetene skal være enkle å skaffe og montere, og antyder normal tilbakebetalingstid på 12 – 18 måneder per enhet.

- Vi ser at ingen reagerer på prisen på produktene. Man er forberedt på at strømsparing også innebærer en investering, sier Sandvik.