Startskudd for kjernejournaler

Startskudd for kjernejournaler

Kjernejournaler skal gjøres tilgjengelig for helsepersonell på tvers av helseenheter. Trondheim er førstemann ut.

Feilmedisinering er et stort problem i primærhelsetjenesten. Kartlegging har vist at 50-90 prosent av pasientene i hjemmesykepleien har uoverensstemmelser mellom legemiddelkortet i hjemmetjenesten og hos fastlegen. Utilsiktede hendelser med legemidler hos pasienter utenfor sykehus skjer 160 000 ganger i året, og rundt en tredjedel av tilfellene kunne vært forebygget, viser tall fra Trondheim kommune.

Med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet og Innovasjon Norge, er Trondheim i ferd med å gjennomføre et pilotprosjekt rundt kjernejournaler. Kjernejournalen skal inneholde kritisk informasjon som følger pasienten gjennom behandlingsforløpet.

Leverandøravtaler i boks

Etter et forprosjekt i 2005, fikk første fase tilskudd til oppstart våren 2006, og den sentrale delen av kjernejournalen er nå implementert. Arbeidet med å skaffe finansiering til leverandørene som skal kommunisere med kjernejournalen er nylig sluttført. Innovasjon Norge legger 3,5 millioner kroner på bordet, mens direktoratet gir tre millioner kroner i støtte til i alt åtte leverandører. Alle avtaler skal underskrives før 1. desember.

- På nyåret går vi i gang med å bruke data om virkelige pasienter til å kommunisere med pasientjournalsystemene. Da får man en mulighet til å kommunisere med alle som har en rolle i forhold til pasienten. Man kan automatisk få tilsendt opplysninger fra fastlegen uten å vite hvem fastlegen er, det kan gjelde all uplanlagt behandling, ikke bare akutte tilfeller, sier sjefsrådgiver Torbjørn Nystadnes i Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH).

Stavanger og Tromsø skal også bruke deler av samme løsning, og på sikt er målet å rulle ut løsningen i hele landet.

- Det er liten tvil om at en nasjonal kjernejournal blir en sentral del av den nye strategien fra Sosial- og helsedirektoratet, sier Nystadnes.

Automatisk oppslag

Prosjektet omfatter alle allmennleger i Trondheim, som skal etablere en kjernejournal med opptil 10-15 pasienter hver som er storforbrukere av legemidler. Opplysningene kan utleveres til annet helsepersonell innen hjemmesykepleie, legevakt, sykehjem, praktiserende spesialister, sykehus eller apotek. Kjernejournalen skal skilles ut fra andre opplysninger i journalen, og ved hjelp av elektroniske meldinger kan andre få utlevert opplysninger fra kjernejournalen. Dersom situasjonen er dekket av det samtykke pasienten har gitt, sendes svar med de aktuelle opplysningene automatisk, uten at fastlegen godkjenner utleveringen. Opplysninger fra andre behandlere kan også inngå i kjernejournalen, inkludert opplysninger fra apotek om hvilke legemidler pasienten har fått utlevert på resept.

- Pasienten må kunne forlange at relevant informasjon er tilgjengelig for alle når man går gjennom flere nivåer i en behandling, sier administrerende direktør i DIPS, Tor Arne Viksjø, som er en av de åtte leverandørene til Trondheim-prosjektet.

I Sverige, Danmark og Finland har man gått mye lengre, mye raskere. Der etablerer man en nasjonal pasientjournaldatabase. Samtlige som produserer slik informasjon skal sende en kopi til databasen, slik at alle pasienter vil ha all informasjon liggende der. Dermed får de mye raskere få opp breddeinformasjonen.

- Den norske modellen er flott fordi det blir enda vanskeligere at noe skal komme på avveie, men det vil ta lang tid før det blir et nyttig verktøy. Dessverre er det ikke politisk aksept for å gjøre som våre naboland, mener Viksjø.

Tre parallelle løp

Nasjonal IKT har også startet et prosjekt med spesialisthelsetjenesten, som skal utrede utfordringene med utveksling av informasjon fra sykehus til sykehus. Gjennom kjernejournaler kan avanserte opplysninger gjøres tilgjengelige som et annet sykehus kan ha behov for. Prosjektet pågår frem til påske, da skal det utarbeides en rapport som vil utgjøre grunnlaget for videre fremdrift.

Et tredje løp foregår på europeisk plan. Fra 2008-2011 vil 6-8 land delta i et prøveprosjekt hvor pasientinformasjon skal utveksles på tvers av landegrensene. Resten av Europa, inkludert Norge, vil delta i arbeidet rundt standarder og klassifikasjoner for prosjektet. Selv om de nasjonale løpene ligger i forkant, må de tilpasse seg det europeiske arbeidet.

- Vi skal bidra med våre nasjonale erfaringer, samtidig som vi må ta hensyn til europeiske standarder. Om fem år skal det i prinsippet være mulig å dra på ferie til Spania, gå til en lege der, som kan få opplysninger fra en kjernejournal i Norge, mener Nystadnes.

Denne artikkelen har stått i It-Helse, et samarbeid mellom Dagens Medisin og Computerworld.

Offentlig Sektor