Statskalenderen går av med pensjon

Statskalenderen går av med pensjon

KRONIKK: 2011 blir siste år for Norges 197 år gamle statskalender.

Den ble etablert samme året som Grunnloven ble vedtatt. Siden har den vært et nyttig verktøy for stats- og kommuneansatte og andre som skal finne frem i de tre statsmaktene, deres mange korridorer og irrganger. Ved årsskiftet er det slutt. "Norges statskalender" blir pensjonist.

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814 hadde den nye staten og de som jobbet der, behov for en oversikt over hvem som gjør hva i statsadministrasjonen. Dette forenklingsgrepet, hvor informasjon om statens kontorer og medarbeidere ble samlet på ett sted, fikk navnet "Norges statskalender". Ditlev Wilhelm Falkenberg Peckel ble redaktør, og første utgave kom i 1815. Nye utgaver av kalenderen kom de neste tiårene med to til fire års mellomrom.

Siden opprettelsen i 1814 har statskalenderen endret seg i takt med tidens behov. Et viktig år i statskalenderens historie er 1869 da redaktør Carl Christian Conrad Ruge fornyet statskalenderens visuelle uttrykk og lesbarhet ved å gå bort fra gotisk skrift. En ny fornying finner sted under Torleif Gundem, som var redaktør for ti årganger fra 1975. Elektronisk databehandling, maskinell tekstbehandling og offset, i stedet for blysats, ble nå tatt i bruk.

Helge Hammerstad som overtok som redaktør i 1985, sørget for ytterligere brukervennlighet. Statsinstitusjonenes ansatte ble nå oppført alfabetisk og ikke kronologisk (altså etter ansettelsestidspunkt) til glede for brukerne. Arvid Brundtland tok over stafettpinnen fra Hammerstad i 1997 og sørget for at internett ble tatt i bruk som en publiseringskanal.

Under dagens redaktør Anne Cathrine Bigseth er internett tatt i bruk både som verktøy for desentralisert oppdatering og som publiseringskanal. Bigseth blir likevel den siste redaktøren av Statskalenderen. Det har hun selv sørget for. I tråd med god fornyingspraksis har hun gjennomført en behovs- og brukerundersøkelse. Den viser at informasjonen finnes på andre nettsteder. Kalenderen er ikke lenger selvfinansierende. Brukerne velger andre kanaler for å finne frem i forvaltningen.

Statskalenderen er ikke lenger det foretrukne førstevalget. Heller ikke på nettet. De som søker informasjon om Stortinget, domstolene eller departementene foretrekker i dag andre og gjerne gratis alternativer. Paul Chaffey sier det slik på sin blogg: "Norges statskalender fikk sitt "iTunes moment". "

Bigseths anbefaling er da også klar. Norges kanskje første fornyingstiltak bør bli takket av. Dette rådet har jeg tenkt å følge. 1. januar er det derfor slutt. Da går statskalenderen inn i pensjonistenes rekker.