Stoltenberg: - Ikke bruk pc!

- Pengene vi bevilger innen kultur og idrett bidrar til at folk kommer seg vekk fra pc-en, sier statsministeren Jens Stoltenberg.

Sammen med helse- og omsorgsmister Anne-Grethe Strøm-Erichsen åpnet statsministeren Helsekonferansen 2010 som nå avholdes i Oslo.

Forebygging

Stoltenberg redegjorde for løsningene regjeringen har for de enorme utfordringene som helsesektoren får i årene fremover. Økningen av antallet eldre og kroniske syke kommer til å legge stort press på et allerede overbelastet helsesystem.

- Den første og viktigste måten å angripe problemene på, er forebygging. Det gjelder både å satse mer på en sunn livsstil og sunn mat, men også å få folk i aktivitet, sier Stoltenberg.

Og her fikk pc-en altså en pekefinger av statsministeren, selv nylig verdenskjent for sin Ipad-bruk, for å være en viktig årsak til at folk ikke beveger seg nok til å holde seg friske.

Samhandler om alt

Generelt var it og teknologi stort sett fraværende i visjonene til både Stoltenberg og Strøm-Erichsen. Selvfølgelig, samhandlingsreformen settes i gang og er et viktig styringsdokument i årene fremover. Men det er mer snakk om tilrettelegging av helsetjenester i kommuner og samhandling med spesialisthelsetjenester enn om storsatsing på teknologi for å effektivisere helsesektoren.

Som forskudd på det reviderte nasjonalbudsjettet som legges frem i dag kunne Stoltenberg røpe at det legges 40 millioner ekstra i potten for kommuner som jobber med prosjektet innen samhandlingsreformen.

Reformen, som i forrige uke fikk støtte av Stortinget, blir nok et begrep det skal snakkes mye om i mange år til.

- Vi må samhandle på tvers av geografi og forvaltningsnivåer. 27. april var en gledesdag, da ble samhandlingsreformen godkjent av Stortinget. Mange er enige, reformen ønskes av alle jeg har snakket med. De grunnleggende ideene vekker stor entusiasme, sier Strøm-Erichsen.

Gjennom samhandlingsreformen vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Med godkjenningen er ballen spilt tilbake til departementet, ifølge helseministeren.

Dinosaur

Bård Olesen, divisjonsdirektør i Helsedirektøratet, er også skuffet over manglende oppmerksomhet for it. Han åpnet parallellsesjonen om ehelse, som trakk rundt 150 av deltagerne på helsekonferansen.

- Det har vært en strålende dag. Hvis man kan si noe negativt er det at det har vært litt lite snakk om ehelse.

It er et sentralt virkemiddel å gjennomføre samhandlingsreformen, og vil dermed være en viktig del av strategien fremover. Olesen nevner fire områder som har strategisk prosjekter som Norge har på gang: automatisk frikort, Eresept, nasjonal kjernejournal, og nasjonalt meldingsløft.

- Samhandlingsreformen er en paradigmeskifte i forhold til innføring av it i helsesektoren. I tidligere planer var det ikke så tungt. Det legges mye mer vekt på it enn tidligere, sier Olesen.

Flere andre foredragholdere etterlyste en sterkere og tydeligere satsing på it i helsesektoren, særlig for å gi norske pasienter bedre innsikt og kontroll i informasjonsflyten. Kristin Wieland, visedirektør i Helse Sør Øst, lurte på hvor ellers i det norske samfunnet utviklingen hadde stått så stille i et av verdens mest teknologiske land.

Også leder i Norsk Helsenett, Håkon Grimstad, fant etter at han hadde jobbet 15 år i andre sektorer tilbake til mange av de samme problemstillingene som i 1995.

Andreas Moan, utdannet lege og prosjektdirektør ved universitetssykehus HF, betegnet det norske helsevesenet som ”den siste gjenlevende dinosaur”.

- Tiden har kommet for å slippe pasienten inn som deltager i helsesektoren. Det er mulig, andre dinosaurer, som Vinmonopolet og Skatteetaten, har bevist at det er mulig å omorganisere slik at dinosauren tilpasser seg det moderne samfunnet, sier han.